Foto: unsplash.com
Den 30. september trådte nye regler om forbud mot import av varer med russisk innsatsstål i kraft, noe som har ført til en rekke krevende utfordringer for bransjen. Vi har jobbet aktivt opp imot myndighetene for å få klarhet både i reglenes omfang, og i hva som kan anses å være tilstrekkelig dokumentasjon for at en vare ikke inneholder russisk innsatsstål.
Bakgrunn/lovpresisering fra Utenriksdepartementet a 17. oktober: https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/Eksportkontroll/sanksjoner-og-tiltak1/sanksjoner_aggresjon/id2905102/?expand=factbox2998024
Etter at de nye reglene om forbud mot import av varer med russisk innsatsstål ble iverksatt den 30 september, har det oppstått en rekke krevende utfordringer for bransjen.
Vi har tidligere skrevet om dette i denne artikkelen.
Utfordringene knyttet til det nye regelverket ble raskt merkbart for næringslivet. Det fikk følger og problemstillinger som Utenriksdepartementet nok ikke hadde forutsett.
Vi har jobbet aktivt opp imot myndighetene for å få klarhet både i reglenes omfang, og i hva som kan anses å være tilstrekkelig dokumentasjon for at en vare ikke inneholder russisk innsatsstål.
Vi har argumentert for, blant annet i vår tidligere artikkel, at varer med opprinnelse i EU/EØS ikke er underlagt reglene i § 17 e bokstav d.
Altså, at disse ikke er underlagt kravet om å dokumentere at det ikke foreligger russisk innsatsstål.
Dette både som følge av hvordan regelverket er bygget opp rent lovteknisk, samt hvordan andre land har valgt å praktisere det; eksempelvis Sveits.
Den 17. oktober har UD kommet med en lovpresisering.
I denne presiseringen legger de frem en rekke forenklinger av forbudet, særlig for varer som allerede er i sirkulasjon i EU/EØS:
I realiteten betyr dette at det ikke er nødvendig med noe dokumentasjon om stålets opprinnelse for varer som sendes mellom Norge og EU.
Varer på transitt fra utenfor EU vil imidlertid fremdeles omfattes.
