2017 viste en oppgang på 5,2 prosent for containertransporten med tog i Norge. -Gledelig utvikling, men slik det ser ut i dag, er det ikke sannsynlig at dette vil fortsette. Jernbanen sliter med konkurransekraften og kjørevegsavgiftene vil svekke jernbanens posisjon ytterligere framover, sier Are Kjensli, adm. direktør i NHO Logistikk og Transport.
Positiv utvikling for containertransporten på bane i 2017
I alt fraktet togene 533 589 containere i 2017, det er en oppgang på 5,2 prosent sammenlignet med året før. Vi må tilbake til 2012 for å se et lignende nivå. Det er likevel fortsatt et stykke igjen til toppåret 2008. Fra 2008 til 2017 ser vi en nedgang på 10 prosent.
Tidligere år fra 2008 har nedgangen skyldtes mangel på punktlighet, det vil si forsinkelser. Punktligheten har vært bedre i 2017 enn tidligere år. Avgangspunktligheten fra Alnabru var på 86,1 prosent, sammenligent med 82,1 prosent i 2016. En forklaring på bedre punktlighet kan være at bevilgningene til drift og vedlikehold på jernbanen er øket vesentlig de siste årene. Samtidig har kompensasjonsordningen for innstilte godstog, og den såkalte "godsmilliarden med strakstiltak for gods på bane" i perioden 2016-2018, hatt positiv effekt.
-Punktligheten er imidlertid fortsatt for dårlig, spesielt i forhold til veitransporten, og brukerne av jernbanen vurderer løpende fremføring med bane opp mot lastebil. Det er derfor avgjørende at arbeidet med å forbedre infrastrukturen fortsetter, sier Are Kjensli, adm. direktør i NHO Logistikk og Transport.
Kjørevegsavgiftene truer utviklingen
Den negative utviklingen vi har hatt siden 2008, stoppet opp i fjor, og i år ser vi altså en fortsatt bedring. Det er svært gledelig for togselskapene og for kombitransporten på bane i Norge. At denne utviklingen også vil fortsette i årene framover, er imidlertid lite sannsynlig. Jernbanens konkurransekraft mot veg er allerede svak, og kjørevegsavgiftene som ble innført i 2017 svekker konkurransekraften ytterligere.
Verken NHO Logistikk og Transport, togselskapene eller de største brukerne av jernbanen, er prinsipielt mot avgifter på infrastrukturen, men timingen på disse avgiftene er helt feil. Avgifter må gå hånd i hånd med bedre infrastruktur, som kan bedre leveringskvaliteten. -Den dagen infrastrukturen på bane legger til rette for lengre tog og bedre effektivitet vil det kunne være grunn til å se på avgiftsregimet, fortsetter Kjensli.
Må legge til rette for jernbanen
-For at utviklingen skal kunne fortsette, og for at vi skal lykkes med det politiske målet om å overføre mer gods fra veg til bane, er vi nødt til å legge til rette for gode rammevilkår for jerbnanen. Da blir det feil å starte med avgiftsøkning. Resultatet kan bli at godsvolumene er borte den dagen infrastrukturen er på plass, avslutter Kjensli.