Toll: Spørsmål og svar

Publisert

På denne siden har vi samlet spørsmål vi har fått fra våre medlemsbedrifter i forbindelse med utsatt mva.og tollrelaterte spørsmål, og spørsmålene er besvart etter beste evne.

Beregning av tollverdien i forbindelse med fraktkostnader og innføring av brosjyrer

1. Beregning av frakt- og forsikringskostnader og tollverdi hvor det foreligger faktura uten incotermer

I henhold til tolloven (toll.) § 7-17 første ledd bokstav e og f skal transportrelaterte kostnader og forsikringskostnader som påløper frem til innførselsstedet inngå i tollverdien. I de tilfellene hvor fraktkostnader hevdes å være inkludert i fakturaen uten at det fremkommer av denne, må dette kunne dokumenteres nærmere hvis tollmyndighetene krever dette.

Selv om incotermer er et sett med privatrettslige regler og ikke er direkte styrende for tollmyndighetene, så vil termene kunne si noe om hvilke kostnader som dekkes av kjøper eller selger i forbindelse med transporten og således hvorvidt de skal legges til tollverdien.

Tollmyndighetene kan uansett på fritt grunnlag vurdere om den benyttede koden eller mangel på dette er i overenstemmelse med andre opplysninger angitt på salgs- eller fraktdokumentene.

Når det gjelder forholdet til skattemeldingen, henviser vi til Skatteetaten. Vi understreker imidlertid viktigheten av at tollregelverket blir fulgt og at inn- og utførsel av varer blir deklarert korrekt.

2. Brosjyrer

Problemstilling med innførsel av gratis brosjyrer.
Eksempel:
Noen speditører fortoller kun brosjyrene hvis de får skriftlig pålegg om det fra tollmyndighetene. Når brosjyrene legges til tollverdien, får de en høyere sum enn de selv har angitt i skattemeldingen.
Som eksempel en importør som innfører 10 motorsykler og 1 kilo brosjyrer samtidig.

Innførsel av varer til tollområdet skal deklareres overfor tollmyndighetene, jf. toll § 4-10 annet ledd. Næringsdrivende har dessuten en utvidet deklarasjonsplikt og plikter å deklarere korrekt tollverdi, jf. tollforskriften § 4-20-1 annet ledd bokstav e. Dette er en del av selvdeklareringsprinsippet som innebærer at man på eget initiativ må deklarere inn- og utførsel av varer korrekt overfor tollmyndighetene. Det er feil når speditører kun deklarerer brosjyrer i de tilfellene hvor man får skriftlig pålegg om det fra tollmyndighetene. Vi minner i denne forbindelsen om den generelle opplysningsplikten i toll. § 12-1a.

Se for øvrig artikkelen «trykksaker» på toll.no:

http://www.toll.no/no/varer/verdifastsettelse-av-trykksaker/?_t_id=245ad615-4ac2-4e48-8853-6db6c94c87ca&_t_q=trykksaker&_t_hit.id=Inett_toll_Content_Pages_ContentPage/_03a0c611-f659-c06c-e043-c1d5aa32c06c_no&_t_hit.pos=1

Som nevnt under punkt 1, så må eventuelle spørsmål i forhold til skattemeldingen tas med Skatteetaten. Vi minner imidlertid igjen om viktigheten av at tollregelverket blir fulgt og at det deklareres korrekt.

3. Transport- og forsikringskostnader til innførselsstedet

Hvordan skal frakt- og forsikringskostnader skal beregnes?
I TollABC fremgår det at kostnader skal beregnes frem til grensepassering, men likevel til et sted hvor varene kan losses. Skatteetaten opplyser at man skal regne til grensepassering.

I henhold til toll. § 7-17 første ledd bokstav e, så skal transport- og forsikringskostnader for varen frem til innførselsstedet legges til tollverdien. Som innførselssted anses det første stedet hvor varen kunne ha vært losset, jf. tollforskriften § 7-17-4 første ledd. Hvis transportkostnadene før og etter innførsel er fakturert felles, skal kostnadene fordeles ut fra avstanden før og etter innførselsstedet, hvis ikke annen fordeling sannsynliggjøres.

Hvis det er motstrid mellom Tolletatens og Skatteetatens forståelse av hvordan tolloven skal tolkes, så er det Tolletatens forståelse som gjelder.

4. Retting av feil

Det kommer til å bli tusenvis av rettelser hvis alt må rettes opp.
Når er en feil er av så liten betydning at den ikke bør rettes opp?

Svaret på dette spørsmålet er at Tolletatens klare utgangspunkt er at alle feil skal rettes opp.

Hvordan skal vi behandle DDP sendinger?

Det er to typer DDP-sendinger:

Enten er de uekte som betyr at selger ikke skal betale mva, toll eller avgifter. Det er sedvane i Norge for at klausulen tolkes slik
Alternativt ekte DDP hvor selger skal betale mva, toll og avgifter noe som er i samsvar med definisjonen i Incoterms
Skattedirektorat/Finansdepartementet bestemte rundt 1997 at DDP-sendinger skulle anses som omsetning i Norge. Dersom omsetning i Norge overstiger NOK 50.000 og importøren skal ha rett til mvafradrag betød dette at eksportøren i utlandet ble forpliktet til å la seg registrere med en mva-representant i Norge. Prosessen er da at man fortoller inn i Norge på eksportøren som importør/vareeier/tollskyldig og at representanen, på vegne av selger i utlandet, sender en innenlands norsk faktura til kundene.Representanten fradragsfører innførselsmerverdiavgiften. Fra 2017 vil i så fall det ikke bli betalt innførselsmerverdiavgift da man i skattemeldingen fører avgiftene opp som inn og utgående avgift.

På vegne av en gruppe eksperter i vår bransje protesterte Speditørforbundet på meldingen og mente den var feil. Myndighetene begrunnet meldingen med at leveringsstedet ved DDP var i Norge og derved skjer omsetningen i Norge i motsetning til salg til Norge. Ettersom det var begrunnelsen, skulle i så fall også DDU eller alle andre termer hvor leveringstedet er i Norge få den samme konsekvens. Og omvendt ved eksport. Det stod det ikke noe om og således måtte det forstås slik at i de andre tilfellene var det salg til Norge og man fulgte den vanlige praksis hvor importøren stod oppført som tollskyldig og trakk fra innførselsmva..

Finansdepartementet/skattedirektoratet svarte ikke på vår henvendelse og etter en purring svarte de at en sak var under behandling av domstolene. Vi skulle få svar når rettskraftig dom forelå.

Vi fikk aldri noe svar og rett før årsskiftet 2017 hadde vi møte om saken med jurister i skattedirektoratet.

Etter møtet ble det sendt et notat til skatt. Deretter ringte de og sa de var enig i notatet, men ville ikke gi noe skriftlig svar. De sa at vi kunne fortsette den praksis vi har hatt i alle år.

Det bygger også på det Høyesterett kom frem til i RT. 2006 side 364.

Sammendrag fra dommen: Saken gjaldt gyldigheten av vedtak om etterberegning av merverdiavgift overfor et utenlandsk selskap, som drev fremkalling og kopiering av film, samt salg av fotorelaterte produkter. Salget skjedde i Norge, mens selve fremkallingen skjedde i Finland. Høyesterett kom til at det forelå tilstrekkelig tilknytning mellom omsetningen og Norge, til at det var snakk om innenlandsk norsk omsetning. Denne var avgiftspliktig.

Fra Høyesterettsdommen nevnes ellers:

I dette tilfelle var det forbrukerkjøp og etter kjøpsloven skjer levering når tingen mottas. Høyesterett sa, i motsetning til rundskrivet, at leveringsstedet ikke er avgjørende i seg selv for å avgjøre spørsmålet om det er omsetning i Norge. Domstolen la vekt på at virksomheten fullt ut er basert på salg her i landet. For norske kunder er det overhodet ikke synbart at det er tale om noe annet enn norsk virksomhet.

NHO LT kan ikke forstå dette annerledes enn at meldingen som myndighetene ga var feil, noe som også juristene i skattedirektoratet sa de var enig i.

Det betyr etter vi kan skjønne at dersom en sending til Norge skal anses som omsetning i Norge og ikke et salg til Norge, kreves det en bredere vurdering i likhet med det Høyesterett sa at det ikke er nok at varer selges DDP (ekte). Også flere tilleggsmomenter må oppfylles og vurderes så som om det er norsk internettside som benyttes ved kjøp av varer, betales det til norsk konto, synes det som om det er et norsk salg og ikke en eksport osv.

Dette kan være tilfelle ved privat internethandel. Vi tror det er mer sjeldent at man i næringskjøp opplever situasjonen slik og at det derfor er naturlig å anse det som en eksportsending. Men dette er ikke noe som NHO LT kan gå god for, NHO LT selv kan avgjøre eller vurdere. Dette må eksportør/kjøper selv ta ansvar for og eventuelt få en uttalelse fra skattemyndigheten/sin revisor.

Ved ekte DDP er det flere speditører som fortoller varene i eksportørens navn ved å få MRK nummer fra tollvesenet. Da vil man måtte betale mva og de bør da sjekke ut hvordan denne skal bli refundert.

NHO LT tørr ikke si noe om man da kan la seg registrere. Så vidt vi kan forstå må man uansett vurdere om dette er omsetning i Norge. Det må gjøres av skattemyndighetene. Hvis det ikke kan anses som omsetning i Norge, bør man sjekke ut om man kan få refusjon etter de spesielle regler som gjelder for utenlandske foretak. Her er skattekontoret i Moss rett instans.

En spesiell problemstilling er at (ameriskanske firmaer) som selger på DDP har hatt følgende rutine:

Fotolling skjer mot importør, men man bruker speditørens dagskreditt som betaler mva til tollvesenet (før 2017). Jeg antar da at importøren egentlig får en rabatt lik mva ettersom han kan fradragsføre importmomsen.

Jeg anbefaler at man gir melding om dette til kjøper og selger slik at de ordner opp i saken. Det virker å være galt at man lar det amerikanske firma betale mva da mva kan fradragsføres.

NHO LT har ikke kompetanse til å rådgi i slike spørsmål.

Ettersom vi mener det er viktig at våre medlemmer får ovennevnte informasjon har vi valgt å informere på tross av at det er flere uavklarte spørsmål og vi kan således ikke ta ansvaret for hvordan importørene/eksportørene forholder seg. Det må de avklare med avgiftsmyndighetene.

Mens dette notatet var under vurdering, fikk vi inn en sak hvor det ble sagt at skattemyndighetene hadde lagt til grunn at ved DDP var det eksportøren i utlandet som importerte varene. Ved nærmere forklaring fikk vi vite at i denne saken hadde varene blitt montert sammen i Norge av den utenlandske selger. Da er det opplagt at omsetning skjer i Norge. Skattedirektoratet fortalte at de fremdeles var enig med oss i de prinsipper vi har beskrevet over. Men ettersom dette kan være kompliserte vurderinger gjentas at NHO LT ikke har kompetanse til å fastslå hva som er rett.

 

Endel spørsmål dukket opp i forbindelse med utsatt mva i 2017.
Disse har vi samlet nedenfor.

MVA- og tollskyldspørsmål her i Norge ifra 2017

En godkjent/frigitt TVINN-fortolling (til et MVA-registrert foretak) fritar også speditør/deklarant (direkte), fordi det da er den avgiftspliktige som i etterkant selv skal egenfastsette sin pliktige import-MVA
En speditør/deklarant er fritatt, dersom det senere evt. oppstår en tvangsinnfordring av skyldig MVA, samt at reglene for tollskyld/solidaransvar neppe kan anvendes for et utestående hos MVA-registrerte.
Speditørens eventuelle feil ved TVINN-deklareringen vil åpenbart kunne påvirke avgiftsberegningen ved import, så her anses fremdeles tollskyld-ansvaret som relevant.

Spørsmålet om tollskyld og etterberegnet import-MVA, og eventuelt speditør sin anledning til å få viderefakturere slik MVA til rettmessig importør, er allerede i dag en aktuell problemstilling for enkelte land (bl.a. Sverige).

At en spedisjonel feil som importøren drar med seg som en feil i skattemeldingen, kan selvfølgelig få konsekvenser for speditøren. Men vi tror ikke at han er tollskyldig for det ansvaret er etter vårt skjønn bare i forhold til tollvesenet. Hvis feilen bare får bygningsmessige konsekvenser, men ikke konsekvenser for betalingsplikten da det samme beløp jo fradragsføres, er vi ikke sikre på om det får noen konsekvenser i det hele tatt. Hvis det blir feil med betalingen, vil jo importøren få reaksjoner og må eventuelt kreve erstatning av speditøren.

Men i forhold til tollvesenet antar jeg at speditøren har angitt feil statistisk verdi og han risikerer jo reaksjon mot det som kan være: overtredelsesgebyr, tap av rettigheter, men ikke tilleggsavgift.

Tollkreditt og dagsoppgjør

Mva registrerte:
Virksomheter som er registrert for mva i enhetsregisteret skal ikke lenger føre opp mva på tolldeklarasjonen, da mva skal oppgis på mva meldingen hos Skatteetaten

Særavgift registrerte:
Hvis importøren også er registrert for særavgift, dvs at de har utsatt betaling av særavgift og sender egen særavgiftsoppgave til Skatteetaten, skal helle ikke særavgift føres opp på tolldeklarasjonen. Husk å føre opp UTB nr. Dette er som tidligere.

Uregistrerte for særavgift, men registrert for mva:
Importører som ikke er registrert for særavgift, men er registrert for mva, skal på tolldeklarasjonen føre opp særavgift, men ikke mva.

Toll:
Hvis varene som importeres er belagt med toll ev forskningsavgift skal disse føres opp på tolldeklarasjonen.

Betalerkode:
Ifm deklarering for virksomheter som er registrert for mva, skal betalerkode M( månedskreditt) fortsatt føres opp på tolldeklarasjonen, selv om det ikke er oppført avgifter i rubrikk 47.

Virksomheter som ikke har tollkreditt kan benytte deklarantens dagsoppgjør, og er det ikke noe å betale er heller ikke deklaranten ansvarlig for noe beløp. Men er det særavgift ev toll blir deklaranten ansvarlig for denne og må sikre seg i forhold til importøren.

Så i utgangspunktet fortsetter ordningen med tollkreditt og dagsoppgjør som før, og det eneste er at det i mange tilfeller ikke er noe å betale.

 

Avklaring om fritak og mva-melding

Vi har fått spørsmål om det generelle tollfritaket for olje og andre petroleumsprodukter fra norsk kontinentalsokkel også gjelder merverdiavgift

Svar:
Vi kan nå bekrefte innførsel av slike varer som er unntatt fra både melde- og fremleggelsesplikt etter § 3-1 og deklareringsplikt etter § 4-10 i tolloven skal ikke innberettes i mva-meldingen.

 

Endringsmelding i henhold til reglene om egenretting

ra 1.1.17 skal importørene melde innførselsmva som utgående avgift i skattemeldingen og skal føre det samme beløpet som inngående avgift dersom man har fradragsrett.
Dersom det er feil i meldingen skal man sende en endringsmelding i henhold til reglene om egenretting.
Det hevdes da at man også har en plikt til å en tolldeklarasjonen.

Må det gjøres? Antar at samme feil har medført at statistisk verdi er feil i tolldeklarasjonen.

Svar:
Det er riktig som du skriver at man har en plikt til ifm korrekte opplysninger på tolldeklarasjonen, så hvis det er feil i opplysninger som tidligere er gitt må det rettes opp ved en omberegning i TVINN.

Varemottaker/avsender må da sende melding til Tolletaten enten som en elektronisk omberegning eller som en søknad om omberegning.

Skal det stilles sikkerhet (f.eks gjennom tollkreditt) om varer innfortolles midlertidig til Norge?

Svar:
Om varene kùn er momspliktige og det er en norsk momsregistrert tollskyldner anført som mottaker på tolldeklarasjonen, så stilles det ikke sikkerhet.

Momsgrunnlaget anføres i rubrikk 11 (varer det ikke skal beregnes moms av).

Om varene forblir i Norge, må det lages en endringsmelding og momsen må da innberettes.

Om det ikke er noen norsk tollskyldner involvert, må det stilles depositum som før. Speditør kan også være tollskyldner, men det er risikabelt med mindre speditøren mottar en eller annen form for sikkerhet.

 

Delt virksomhet

Tanken er at alle registrerte firmaer for mva skal unntas for beregning av mva ved innførsel. Men så har vi en del firmaer som bare delvis er registrert for mva. De operer altså ut fra at noen sendinger kan komme i avdelingen som ikke har fradragsrett og noens endinger kan gjelde der hvor man har fradragsrett.

Tollvesenets register viser ikke at firmaet er delt på en slik måte og det vet da heller ikke speditøren. Ut fra registreringen vil en speditør deklarere varene uten mva.

Etterpå viser det seg at varen skulle vært mvaberegnet. Da kan selvfølgelig importøren rette det opp i skattemeldingen ved å legge til den mva som skal betales. Men er det en riktig måte eller er det en annen måte dette skal løses på?

En fare vi ser er at speditøren gjøres ansvarlig som tollskyldner og får krav på betaling av mva. Speditøren vil i så fall få det som et tap fordi beløpet ikke kan fradragsføres.

Svar:
Firmaer som er registrert for merverdiavgift, men som driver såkalt delt virksomhet, skal behandles som alle andre merverdiavgiftsregistrerte virksomheter. Det er ikke nødvendig for Tolletaten eller speditøren å gjøre noen vurderinger. Så sant firmaet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal det ikke deklareres eller oppkreves innførselsmerverdiavgift ved innførselen. Firmaet skal selv innberette avgiften i skattemeldingen for terminen.

 

Ikke er oppgitt frankatur i handelsfaktura

Pr i dag er vi pålagt av tollen å tillegge fraktkostnader i deklarasjonen (rubr, 12) i de tilfelle det ikke er oppgitt frankatur i handelsfaktura. Sendingen er da, i hht tollen, å anse som EXW Hvordan skal vi forholde oss til dette etter 1,januar 2017?

Svar:
Det er Tolletaten som fortsatt vil ha ansvaret for tollverdi. Så de regler som gjelder i dag med utregning av tollverdi vil også gjelde for 2017 og fremover.

Tollverdi er forenklet forklart fakturaverdien inkludert frakt.

Proformafaktura etter 1. januar

Hvordan stiller vi oss til bruk av proformafaktura etter 1.januar?
Vi har mange NUF foretak som kunder og de opererer med proformafaktura. Pr i dag blir vi pålagt å fremskaffe videresalgsfaktura, men fra nyttår blir vel det importørens "eget problem" ?

Svar:
Når det gjelder proformafaktura vil det heller ikke være noen endringer, men det er viktig og benytte samme fakturaverdien på tolldeklarasjon som den verdien som senere oppgis på skattemeldingen.
Så det er fortsatt de samme reglene for frakt og proformafaktura.

Regner med at de NUFene du nevner er registrert for mva, slik at de ikke oppgir mva på tolldeklarasjon, men kun på skattemeldingen? Men fakturaverdien inkl. Frakt skal uansett fortsatt oppgis på tolldeklarasjon.

Meld meg på nyhetsbrev

Meld meg på nyhetsbrev

Avmeldingen er mottatt!

Din epost: