Ny tollovgivning – utfordringer og veien fremover

Nyhet, Toll

Publisert

Martin Berntzen Often redegjør for nye tollover under logistikklunsjen 22. juni. Foto: Silje Vhile Braaten.

Lov om vareførsel og lov om tollavgift, med tilhørende forskrifter, trer i kraft 1.1.2023. Dette vil erstatte den nåværende tolloven og tollforskriften. De nye lovene er i stor grad en videreføring av den gamle tolloven, med noen forsøk på å modernisere og forenkle språket i lovverket.

Samtidig er det ikke å komme unna at en ny lov, med nytt språk og ny struktur, vil skape endringer uavhengig av hva lovgiver har ønsket. Vi trenger kun å se tilbake til overgangen fra begrepet vareier til tollskyldner i tolloven 2007 for et eksempel på det. Overgangen var ikke ment å skulle gjøre en endring i rettstilstanden, men den fikk allikevel store konsekvenser for bruken av loven fremover, særlig ved at søkelyset på speditør mm ble intensivert.


Strukturelle og språklige endringer

Av de strukturelle og språklige endringene er det først og fremst tre som skiller seg ut. Den mest åpenbare er at tolloven deles inn i to nye lover; Lov om vareførsel og lov om tollavgift. Argumentet for denne oppdelingen er todelt, for det ene anser lovgiver det naturlig å skille mellom den delen av loven som forvaltes av tolletaten (vareførsel), og den som forvaltes av skatteetaten (tollavgift). For det andre argumenterer lovgiver for at en slik oppdeling vil være pedagogisk og enklere å forstå. Utfordringen med en slik forståelse er at det i praksis ofte er vanskelig å skille vareførselsprosessene fra tollavgiftsprosessene, de henger i stor grad sammen.

Videre har lovgiver gått over til begrepet prosedyrer heller enn fortolling. Eksempelvis vil nå frigjøring av en vare fra tollvesenets kontroll omtales som overgang til prosedyre fri disponering.

Den tredje av disse endringene er endringen fra tollskyldner til tollavgiftsskyldner. Lovgiver ser her for seg at det nye begrepet vil favne noe snevrere enn tollskyldner, og det kan fort være heldig, men her trengs tid og utvikling før vi kan si noe sikkert.

Avvikling av direktekjøringsordningen

Det er ikke nytt at tolletaten ønsker å avvikle direktekjøringsordningen, den bryter med en rekke prinsipper for fortolling og vareførsel, og fratar til dels tolletatens kontrollmulighet for en stor andel av vareflyten inn til Norge. Samtidig var det et sjokk for de aller fleste da tolldirektøren på Tolldagen 2021 erklærte at direktekjøringsordningens tid var forbi fra og med den 1.1.2023. Heldigvis har denne fristen blitt myknet opp noe i etterkant.

En avvikling av direktekjøringsordningen og overgang til å bruke prosedyren for fri disponering vil være en svært krevende omstilling for næringslivet. Vi oppfatter etaten som lydhøre, og kan vise til at fristen for avvikling har blitt utsatt, men samtidig er de ikke helt på bølgelengde med alle problemstillingene vi mener vil oppstå underveis i prosessen.

Vi håper at etaten kommer til å vise forståelse for at avviklingen vil nødvendiggjøre endringer i systemer som brukerne selv ikke fult ut har kontroll over. Implementering av løsninger som vil kunne imøtekomme et behov for å oppfylle deklarasjonsplikten i forkant av ankomst, i motsetning til i etterkant, vil sannsynligvis påkreve lang tid med utvikling og testing. Forventet tidsperiode på dette området vil fort være fra ett til halvannet år. Denne prosessen blir ytterligere komplisert som følge av at vi ikke på nåværende tidspunkt har klarhet i hvordan tolletatens egne digitale løsninger for blant annet forhåndsdeklarering skal fungere. Innførselsprosesser har ofte mange parter, og mottaker kan selv ha en egen spedisjonsavdeling. En smidig digital prosess med klar ansvarsfordeling mellom partene vil være helt nødvendig for at overgangen skal bli en suksess.

På bemanningssiden vil næringslivet også møte utfordringer, særlig som følge av et større bemanningsbehov på kveldstid og i helgene. En slik endring av arbeidstiden er ikke nødvendigvis innenfor arbeidsgivers styringsrett, og det vil bli nødvendig med dialog og tett samarbeid med fagforeningene, både om arbeidstid og godtgjørelse. Tolletaten har på sin side ikke gitt uttrykk for at de kommer til å gjøre noe med egne åpningstider, og i den nye forskriften for vareførsel poengteres det at all bruk av tolletatens tjenester utenom ordinær åpningstid skal ilegges gebyr.

En ytterligere utfordring vil være tilknyttet de strenge kravene for bruk av tollager. Avviklingen av direktekjøringsordningen vil, i hvert fall for en periode, nødvendiggjøre en utstrakt bruk av tollager. Samtidig ser vi at vilkårene for bruk av tollager involverer mye av de samme dokumentasjonskravene som fri disponering. Vår bekymring er at en større andel forsendelser vil måtte sendes i retur til avsender.


De nye prosedyrene
Fri disponering

Overgang til fri disponering vil være "hovedprosedyren" for innførsel av varer til Norge, jf lov om vareførsel § 4-1. Ved fri disponering vil varen være frigitt tolletatens kontroll, og vil som følge kunne disponeres fritt i landet. Det avgjørende punktet for denne prosedyren er at varen må fortolles før grensepassering.
Vær oppmerksom på at det nå, i henhold til forskrift for vareførsel § 4-1-2, foreligge krav om at faktura utstedt i forbindelse med kjøp av varen skal legges ved som dokumentasjon for varens verdi. Dette er nytt av den nye forskriften, og vil som utgangspunktet tilsi at f.eks en proformafaktura ikke lenger er tilstrekkelig for å dokumentere varens verdi.
Det er utvilsomt at en endring fra direktekjøring til fri disponering vil nødvendiggjøre en betydelig endring i hvordan næringslivet behandler varefrakt til Norge.

Forpassing

Forpassing vil ofte være det umiddelbare alternativet til fri disponering. Om en vare ikke kan, eller ønskes, overført til fri disponering ved grensepassering, må man i de fleste tilfeller bruke prosedyren forpassing for å frakte varen til et annet fortollingssted eller tollager. Vær obs på at frakt mellom tollager gjøres under tollagerprosedyren. Det er altså ikke nødvendig å gå fra en tollagerprosedyre til forpassingsprosedyren og så tilbake til en ny tollagerprosedyre.

Transittering

Transittering endres ikke i særlig grad i lovverket, men følger endringene i transitteringskonvensjonen. Det har imidlertid kommet noen nye regler for hvordan deklarasjon for prosedyren transittering skal leveres, jf forskrift om vareførsel § 4-3-3, men det går vi ikke nærmere inn på her.

Tollager

Prosedyren tollager vil i stor grad bestå som tidligere. Samtidig vil vi sannsynligvis se en økt bruk av tollager med avviklingen av direktekjøringsordningen, og det kan fort skape noen krevende situasjoner. I motsetning til fri disponering krever ikke prosedyren tollager faktura som dokumentasjon på verdi, men det foreligger allikevel et krav om at varenes verdi skal oppgis som del av prosedyren.
Nytt av forskriften er at flere forsendelser kan deklareres inn på samme deklarasjon, jf vareførselsforskriften § 4-4-2.


Oppsummert

Det er naturlig nok flere endringer enn det som er gjennomgått over.
Vi kan blant annet vise til NHO LTs høringssvar til de nye forskriftene om vareførsel og tollavgift for en grundigere – om ikke uttømmende – gjennomgang.

Nedenfor finnes lenke til både vårt høringssvar og ppt benyttet under logistikklunsjen 22. juni.

Om det er ønskelig er vi tilgjengelige for å svare på spørsmål, eventuelt stille med veiledning tilknyttet det nye lovverket.

Meld meg på nyhetsbrev

Meld meg på nyhetsbrev

Avmeldingen er mottatt!

Din epost:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: