CMR-konvensjonen artikkel 31 nr. 1, pkt. b – om en engelsk undertransportør hadde verneting i Danmark

Danmarks Højesteret har avsagt en dom om en hvorvidt en engelsk undertransportør som foretok en innenlands veitransport i England, kunne saksøkes i Danmark som var endelig bestemmelsesstedet for godset, jfr. CMR-konvensjonen artikkel 31 nr. 1, pkt. b (som tilsvarer den norske veifraktavtaleloven § 42 første ledd).
Av advokat Torgeir Gullaksen.

Saken gjaldt en transport hvor en dansk transportør (A) påtok seg å transportere gods fra England til Danmark for en dansk kjøper. A engasjerte sitt engelske søsterselskap (B) som igjen engasjerte en engelsk undertransportør (C) til å utføre den første delen av transporten som var en innenlands veitransport i England. B og C hadde en rammeavtale hvor det bl.a. fremgikk at transporter skulle utføres i henhold "CMR Trading Conditions". Det forelå ikke skriftlige bevis i saken for avalen mellom A og B og avtalen mellom B og C om den aktuelle veitransporten i England, var muntlig.

C hadde ikke noe å gjøre med avtalen om sjøtransport av godset fra England til Danmark og ble heller ikke informert om denne sjøtransporten og for øvrig heller ikke om at godset skulle videre til Danmark. C ble ikke informert hverken om avtalen mellom den danske kjøperen og A eller om avtalen mellom A og B.

En del av godset ble stjålet under transporten og den danske kjøperen anla sak mot A i Danmark. A brakte et regresskrav mot C inn i rettsaken i Danmark i medhold av CMR-konvensjonen artikkel 31 nr. 1, pkt. b, fordi Danmark var det endelige bestemmelsesstedet for godset. C bestred at det var verneting i Danmark for regressøksmålet.

Danmarks Højesteret fant at selv om avtalen mellom B og C måtte anses som en selvstendig avtale om en innenlands veitransport i England, kom CMR-reglene (som er en konvensjon som gjelder internasjonale veitransporter), herunder reglene om verneting, til anvendelse på grunn av rammeavtalen mellom B og C hvor det var henvist til "CMR Trading Conditions". Videre fant Højesteret at siden bestemmelsesstedet for den transporten som var avtalt mellom B og C var i England, var det ikke verneting i Danmark etter CMR-reglene. Selv om det var nærliggende for C å anta at godset skulle videretransporteres til et annet land siden det ble levert til en havneterminal i England, endret ikke dette saken. Regressøksmålet ble derfor avvist fra danske domstoler.

I og med at CMR-konvensjonen også gjelder i Norge, vil denne dommen kunne ha interesse for en eventuell tilsvarende sak her i landet