Norske havner må rustes for både konkurransekraft og beredskap

Publisert

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss sammen med Anne Kristine Berg fra Kuehne + Nagel (t.v.) og NHO LTs delegasjon.

NHO Logistikk og Transport møtte 5. november Nærings- og fiskeridepartementet ved fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss for å gi innspill til arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om maritim politikk.

Hovedbudskapet var tydelig: skal vi forsyne Norge og sikre effektive varestrømmer i både fred, krise og krig, må havnene og infrastrukturen til vei og bane få en sterkere plass i den nasjonale transportpolitikken.

Norsk næringsliv er tett integrert i globale verdikjeder. Varene vi er avhengige av kommer til Norge via sjø, vei, bane og luft, og transportformene må derfor sees i sammenheng. Dette gjelder både dagligvarer, industrivarer og medisiner, men også varer og materiell som er avgjørende for samfunnets beredskap.

I møtet orienterte departementet om arbeidet med stortingsmeldingen. Blant flere av departementets kjerneområder var punktene som omhandler maritim industri og nasjonal verdiskaping, og globalt handelsbilde og maritim infrastruktur områder som sammenfaller godt med det NHO Logistikk og Transport arbeider med. Her ønsker vi å bidra med næringens perspektiver på hva som skal til for å sikre effektive og robuste varestrømmer, både i normalsituasjoner og i krise.

Målet med stortingsmeldingen er å styrke norsk maritim konkurransekraft, samtidig som sikkerhet og beredskap blir en gjennomgående del av arbeidet. Meldingen er etter planen ventet sommeren 2027.

Norge er avhengig av havner utenfor Norge

Et sentralt tema i NHO Logistikk og Transports innspill var hvilken rolle de store europeiske havnene spiller for norsk vareforsyning. Erfaringer fra blant annet Göteborg, Hamburg og Rotterdam viser hvordan havner kan utvikles som strategisk infrastruktur gjennom tett samarbeid mellom havn, by, transportører, rederier, havneoperatører, næringsliv og myndigheter.

For Norge er disse havnene viktige fordi store deler av varestrømmene inn til landet går gjennom europeiske knutepunkter. NHO Logistikk og Transport mener derfor det er nødvendig å bedre forstå hvordan utviklingen i de store europeiske havnene påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske bedrifters konkurransekraft.

Må lære av de store europeiske havnene

Et viktig spørsmål vi tok med inn i møtet var derfor: Hva kan Norge lære av måten de store europeiske havnene utvikles på? I Göteborg arbeider byen og havnen etter felles

mål, samtidig som myndigheter, transportører, rederier og havneoperatører inngår i et større økosystem. Hamburg og Rotterdam har på samme måte en tydelig strategisk rolle for både næringslivet og vareforsyningen langt utenfor egen region. Vårt innspill er at Norge i større grad må se havnene som en del av én samlet nasjonal logistikk- og forsyningsstruktur, ikke som enkeltstående lokale infrastrukturanlegg.

 - Vi må løfte blikket fra den enkelte havn og se på hvordan Norge skal forsynes i årene fremover. Det handler både om konkurransekraft i hverdagen, og om å ha robuste forsyningslinjer for fremtidig beredskap, sier NHO LT's dirketør for næringspolitikk, Ole A. Hagen.

Beredskap starter før krisen

I møtet ble det også diskutert hvordan infrastruktur og varestrømmer til og fra norske havner inngår i beredskapsarbeidet. Departementet viste til arbeidet som pågår på dette området, samtidig som det ble understreket at robuste havner er viktige også i fredstid.

For NHO Logistikk og Transport er nettopp koblingen mellom konkurransekraft, forsyningssikkerhet og beredskap sentral. Effektive transportkorridorer, tilstrekkelig kapasitet i havnene og gode forbindelser videre på vei og bane handler om Norges evne til å opprettholde vareflyten når forsyningskjedene blir satt under press.

Vil følge opp med mer kunnskap

NHO Logistikk og Transport arbeider videre med problemstillinger knyttet til forsyningssikkerhet, beredskap og flaskehalser i den norske transportinfrastrukturen. Ambisjonen er å bidra med mer kunnskap om hvordan varestrømmene utfolder seg, hvilke infrastrukturelle svakheter som finnes, og hva Norge kan lære av utviklingen i de store europeiske havnene.

I møtet signaliserte vi derfor at vi ønsker å komme tilbake med mer konkrete innspill til departementets videre arbeid. Den kommende stortingsmeldingen gir en viktig anledning til å se maritim politikk, transportpolitikk og beredskap tettere i sammenheng.

Meld meg på nyhetsbrev

Meld meg på nyhetsbrev

Avmeldingen er mottatt!

Din epost: