Grønne EU-reguleringer

EUs grønne giv fører til nye krav til varer og handel i Europa. Flere av regelverkene knyttes tett til toll- og logistikkprosesser, noe som gir bransjen en viktig rolle i etterlevelsen.

Bakgrunn

EU har siden 2019 rullet ut sin klimastrategi kalt The European Green Deal. Målet er å kutte utslippet av klimagasser med minst 50 prosent innen 2030 og at medlemslandene oppnår klimanøytralitet innen 2050. Strategien inneholder en rekke tiltak og investeringer innenfor innovasjon, ren teknologi og grønn infrastruktur. Strategien inneholder også en rekke reformer med ulike produktkrav, både for varer som produseres i EU og for varer som importeres fra tredjeland. Norge vil gjennomgående være forpliktet til å innføre de samme reformene gjennom EØS-avtalen.

Fra et toll- og logistikkperspektiv har det særlig interesse at de nye produktregelverkene i mange tilfeller kobles sammen med tollregelverket. Dette gjør at vår bransje får en viktig rolle i å bistå vareeierne ved etterlevelse av regelverkene. Selv om norske speditører er godt vant til å håndtere ulike restriksjoner ved inn- og utførsel av varer, innebærer omfanget og kompleksiteten i de nye EU-reformene noe helt nytt. Tilpasning til disse reformene vil derfor innebære kostnader for vår bransje. Samtidig kan nye myndighetskrav også medføre nye forretningsmuligheter.

På denne nettsiden tar vi sikte på å gi en oversikt over når de ulike forordningene innføres, og hvilken betydning de har for våre medlemmer.

CBAM: Regelverk for karbonprising av varer

Hva er CBAM?

CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) er EUs system for å prise klimagassutslipp i importerte varer. Formålet er å hindre karbonlekkasje (at produksjon flyttes til land med svakere klimakrav), ved å gi importerte varer samme CO2‑kostnad som varer produsert i EU/EØS.

Systemet innebærer plikt for importører til autorisering og registrering i et eget CBAM-register, kjøp av CBAM-sertifikater for å dekke import av CBAM-varer og årlig rapportering av utslipp. Pliktene forutsetter at årlig import av en CBAM-vare overstiger 50 tonn.

Når innføres CBAM i Norge?

Høsten 2026: Registrerings- og autoriseringsordningen hos Skatteetaten åpner for norske importører

1. januar 2027: CBAM-forpliktelsene trer i kraft i Norge

Les mer om CBAM her

EUDR: EUs avskogingsforordning

Hva er EUDR?

EUDR (EU Deforestation Regulation) er EUs regelverk for varer og produkter som kan være forbundet med avskoging eller skogforringelse. Formålet er å redusere EUs bidrag til globale klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold ved å stille krav til råvarenes opprinnelse og produksjon.

Produkter som omfattes, kan bare importeres, omsettes eller eksporteres dersom de er avskogingsfrie, er produsert i samsvar med relevant lovgivning i produksjonslandet og er dekket av nødvendig aktsomhetsdokumentasjon.

I praksis innebærer kravene forbud mot import og eksport av varer og produkter som har medført avskoging eller skogforringelse i produksjonslandet. Til gjennomføring av regelverket fastsetter forordningen strenge dokumentasjonskrav.

Når innføres EUDR i Norge?

Datoene er ikke vedtatt ennå, men løypemeldingen fra myndighetene er denne:

3. kvartal 2026: Forordningen innlemmes i EØS-avtalen

30. desember 2026: Forpliktelsene trer i kraft i Norge (samtidig som i EU)

Les mer om EUDR her

Øvrige forordninger

Emballasjeforordningen (PPWR)

Emballasjeforordningen er EUs nye regelverk for emballasje og emballasjeavfall. Formålet er å redusere mengden emballasje og emballasjeavfall, fremme ombruk og materialgjenvinning og harmonisere kravene i EU/EØS. Forordningen omfatter hele emballasjens livsløp og stiller blant annet krav til gjenvinning, redusert vekt og volum, innhold av materialgjenvunnet plast, merking og dokumentasjon.

Forordningen trådte i kraft i EU 11. februar 2025 og gjelder som hovedregel fra 12. august 2026. Flere av de konkrete kravene innføres trinnvis, blant annet krav til gjenvinning av materialer, innhold av materialgjenvunnet plast og ombruk.

Transport- og logistikkbransjen vil kunne bli berørt gjennom krav til transport- og forsendelsesemballasje, blant annet krav om å begrense unødvendig emballasje og tomrom. Aktørene kan også måtte håndtere nye opplysninger, merking og dokumentasjon som skal følge emballasjen.

Mer informasjon om forordningen og status for innføring i Norge finnes på Miljødirektoratets nettsider.

Når innføres Emballasjeforordningen i Norge?

Forordningen er vurdert som EØS-relevant. Norsk lovarbeid pågår, men tidspunktet for ikrafttredelse i Norge er foreløpig ikke fastsatt.

Økodesignforordningen (ESPR)

Økodesignforordningen er EUs nye rammeverk for bærekraftige produkter. Formålet er å gjøre produkter mer holdbare, reparerbare, gjenbrukbare og ressurseffektive gjennom krav som fastsettes for de enkelte produktgruppene. Forordningen innfører også digitale produktpass som skal inneholde informasjon om produktenes bærekraft og etterlevelse av regelverket. Forordningen legger til rette for at de fleste industrivarer etter hvert vil omfattes av rammeverket.

Forordningen er vedtatt i EU, men de konkrete kravene for de ulike produktgruppene vil komme gradvis i delegerte rettsakter i de kommende årene.

Transport- og logistikkbransjen vil antakelig få oppgaver ved håndtering av ordningen med produktpass i forbindelse med inn- og utførsel av varer.

Mer informasjon om forordningen og planene for innføring i Norge finnes på Miljødirektoratets nettsider.

Når innføres Økodesignforordningen i Norge?

Datoen er ikke vedtatt ennå, men løypemeldingen fra myndighetene er at forordningen vil bli inntatt i EØS-avtalen i løpet av 2027.

Batteriforordningen

Batteriforordningen er EUs nye regelverk for batterier og kasserte batterier. Formålet er å redusere miljø- og klimabelastningen gjennom hele batteriets livsløp og å fremme sirkulær økonomi. Forordningen omfatter i utgangspunktet alle batterikategorier og stiller blant annet krav til bærekraft, sikkerhet, innhold av gjenvunnede råvarer, merking, dokumentasjon, produsentansvar, innsamling og materialgjenvinning.

Transport- og logistikkbransjen vil kunne bli berørt ved inn- og utførsel, lagring og transport av batterier og varer som inneholder batterier. Aktørene kan måtte kontrollere eller videreformidle opplysninger om samsvar, merking, QR-koder og digitale produktpass.

Mer informasjon om forordningen og status for innføring i Norge finnes på Miljødirektoratets nettsider.

Når innføres Batteriforordningen i Norge?

Norske myndigheter arbeider med en ny batteriforskrift som skal gjennomføre regelverket i norsk rett, men tidspunktet for ikrafttredelse i Norge er foreløpig ikke fastsatt.

Grenskryssforordningen

EU Forordning 2024/1157 (Grensekryssforordningen) erstatter dagens forordning 1013/2006 om grensekryssende forsendelse av avavfall.

Grensekryssforordningen skal sikre sporbarhet og hindre at avfall kommer på avveie og dumpes i land hvor beskyttelsen av det ytre miljø står svakt og det er få eller ingen tilsynsfunksjoner.

Forsendelse av avfall reguleres i Norge i Avfallsforskriften kapittel 13 og den nye Grensekryssforordningen vil implementeres i forskrifts form på grunnlag av Forurensningslovens § 32 b. Dette forventes å skje innen 2027.

Den nye Grensekryssforordningen innfører ikke et radikalt nytt regime og vil fremdeles kreve samtykke fra Miljødirektoratet ved utførsel fra Norge. Forordningen er inndelt etter hvilke grenser avfallet krysser hvor skillet mellom forsendelser innenfor EØS området og til tredjeland (ut av EØS området) er det viktigste.

Transportforetakene må særlig være oppmerksom på følgende i den nye Grensekryssforordningen:

Det er avfallsaktørene, typisk avfallsprodusenten eller innsamler, angitt som "anmelder"/"notifier" i Grensekryssforordningen (og definert i artikkel 3 nr. 6) som plikter å sikre at nødvendige samtykker er på plass før en transport finner sted.
Anmelderen (notifier) skal sikre at "alle involverede virksomheter" fyller ut transportformularet inkludert som annex IB til Grensekryssforordningen, jf. artikkel 16.
Hver transportør som er involvert skal i transportformularet registrere opplysninger om den delen av transporten virksomheten utfører.
Vi forstår regelverket slik at det er transportforetakene som faktisk utfører bestemte transportetapper og som har fysisk kontroll over avfallet under transport som skal registrere seg.
Transportformularet som skal fylles ut skje i DIWASS, et elektronisk system som gir informasjon om overføringen, se informasjonen om DIWASS her: Registrering i Diwass – grensekryssende avfallsforsendelser - miljodirektoratet.no
Muligheten for å kunne bli valgt som transportør av avfallsaktøren krever at transportforetaket er registrert i DIWASS.
Registrering i DIWASS har ingen andre konsekvenser for transportforetaket enn at det skal legges inn informasjon om transportetappen man er ansvarlig for når dette blir spurt om. Det er eksempelvis ingen kostnader knyttet til registrering.
Vår dialog med avfallsaktørene har avdekket at det er praktisk viktig at transportforetakene som registrerer seg i DIWASS også legger inn navn på kontaktperson, med telefonnummer og e-post da dette vil lette arbeidet senere i prosessen.

Når innføres Grensekryssforordningen i Norge?

Hjemmelen for implementering er alt gitt i Forurensningsloven § 32 b, og Grensekryssforordningen vil etter alt å dømme implementeres fullt ut i løpet av 2027. Frem til Grensekryssforordningen er gjennomført i norsk rett, gjelder det tidligere regimet. Selv om Grensekryssforordningen ennå ikke er gjennomført i norsk rett, vil registrering i DIWASS i praksis være nødvendig ved mange transporter til ut av Norge til EU-land, siden mottakerlandene allerede benytter systemet.