Are Kjensli (t.h) og Ole Hagen kommenterer på Statsbudsjettet som ble lagt frem i dag. - Positivt med jernbanesatsing, men godstransporten kommer fortsatt til kort. Foto: NHO LT
Jernbanen prioriteres i statsbudsjettet for 2027, men svak realvekst og begrensede bevilgninger til godstransporten gir grunn til bekymring.
For transport- og logistikkbransjen er det avgjørende hvor mye infrastruktur og transport vi faktisk får for pengene. Høy kostnadsvekst innen bygg, anlegg, materiell og arbeidskraft gjør at nominelle budsjettøkninger raskt blir spist opp.
-Det er positivt at regjeringen fortsatt prioriterer vedlikehold og fornyelse av transportinfrastrukturen. Samtidig øker det samlede samferdselsbudsjettet fra om lag 102,5 til 105 milliarder kroner, eller rundt 2,4 prosent, som er mindre enn den forventede prisveksten på 2,7 prosent. Justert for kostnadsveksten er det derfor vanskelig å karakterisere dette som en reell vekst i det samlede samferdselsbudsjettet, sier Ole A. Hagen, næringspolitisk direktør i NHO Logistikk og Transport.
Jernbanen prioriteres, men godsbildet er mer blandet. Miljøstøtten til gods på bane økes fra 139,7 til 144,9 millioner kroner. Det er positivt at ordningen videreføres, men regjeringen beskriver selv økningen som en videreføring av støttesatsene fra 2026. Det er derfor først og fremst en opprettholdelse av ordningen, ikke en vesentlig styrking.
-Samtidig kommer det ikke en permanent kompensasjonsordning for godstogselskapenes tap når jernbaneinfrastrukturen svikter. De siste årene har vist hvor sårbar godstransporten på bane er ved ras, flom, brudd og langvarige stengninger. Staten ønsker mer gods på bane, men da kan ikke godstogselskapene samtidig sitte igjen med regningen når statens egen infrastruktur svikter. Skal vareeierne velge toget, må de kunne stole på at transporten kommer frem, og at det finnes ordninger som håndterer konsekvensene når infrastrukturen ikke gjør det, sier Are Kjensli, administrerende direktør NHO Logistikk og Transport.
Samtidig er det positivt at det settes av rundt 90 millioner kroner til mindre tiltak for gods på bane, blant annet terminaler, kryssingsspor og andre kapasitetsforbedringer. Slike målrettede tiltak kan ha stor betydning for kapasitet og effektivitet i godstransporten.
Når det kommer til grønn landtransport er vi mer skuffet. Regjeringen gjeninnfører heller ikke støtten til Grønt Landtransportprogram, som ble fjernet fra statsbudsjettet i 2026. Dette skjer samtidig som transportbedriftene skal gjennomføre store investeringer i elektriske lastebiler, ladeinfrastruktur, biogass og andre null- og lavutslippsløsninger.
-Omstillingen av tungtransporten skjer ute i bedriftene. Da trenger vi et tett samarbeid mellom myndighetene og næringen om hvordan barrierene skal fjernes og løsningene skaleres opp. Grønt Landtransportprogram er nettopp en slik arena, sier Ole A. Hagen.
Samlet mener NHO Logistikk og Transport at budsjettet inneholder flere positive prioriteringer, særlig innen vedlikehold og jernbane, men at kostnadsveksten spiser opp mye av den nominelle veksten. For godstransporten savner vi sterkere virkemidler som både gjør jernbanen mer robust, og gir transportbedriftene større forutsigbarhet i den grønne omstillingen.
