Gods bortkommet på terminal – Erstatningskrav

Gods bortkommet på terminal – Erstatningskrav
(Av advokat Torgeir Gullaksen)
Jeg har nylig bistått et medlem i en sak for tingretten hvor en kunde krevde erstatning fordi to oljemalerier som var transportert fra Ukraina til Norge, forsvant fra medlemmets terminal.
Maleriene ble transportert med bil som ordinært stykkgods fra Ukraina til Norge og ble scannet inn på medlemmets terminal. De ble liggende en stund på terminalen fordi kunden var bortreist. Da kunden meldte fra om at maleriene kunne leveres, ble det oppdaget at de var bortkommet. Medlemmet erkjente erstatningsansvar for at godset var tapt og betalte erstatning med SDR 8,33 pr. kilo i samsvar med ansvarsbegrensningen i veifraktavtaleloven § 32 tredje ledd.

Kunden hevdet at medlemmet hadde opptrådt grovt uaktsomt slik at ansvarsbegrensningen ikke kom til anvendelse, jfr. veifraktavtaleloven § 38,og krevde derfor erstatning tilsvarende malerienes fulle verdi. Dette ble bestridt av medlemmet og kunden brakte først saken inn for forliksrådet som innstilte saken, og deretter inn for tingretten.

Det avgjørende spørsmålet for tingretten var således om medlemmet hadde opptrådt grovt uaktsomt. Retten la til grunn at det er fastlagt gjennom rettspraksis at begrepet grov uaktsomhet i veifraktloven § 38 skal forstås på samme måte som i den alminnelige erstatningsrett. Retten viste til den såkalte "Nordlandsdommen" i Rt-1995-486 hvor det uttales følgende:
Når det gjelder det nærmere innhold i begrepet grov uaktsomhet slik det er brukt i vegfraktloven § 38, antar jeg at dette må bestemmes som i den alminnelige erstatningsrett. Hvorvidt en kjøring skal anses som grovt uaktsom, må således avgjøres i forhold til det gods som transporteres. Om kjøringen er grovt uaktsom overfor andre interesser, er ikke avgjørende. Begrepet omfatter både bevisst og ubevisst uaktsomhet. I begge fall må grensen fastlegges ved en vurdering, og det er tale om et mer markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte enn det man krever ved alminnelig uaktsomhet. I en annen sammenheng er dette kravet uttrykt slik i Rt-1989-1318: "Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet."

I sin vurdering av forholdet mellom alminnelig og grov uaktsomhet har retten også vurdert dommene i Rt-2006-321, RG-2011-547 og LB-2008-109034 samt dom av 21.02.2013 av Højesteret i Danmark i sak 3/2011.

Retten skriver også at av betydning for vurderingen av subjektiv skyld, vil være om fraktførers generelle tilretteleggelse av virksomheten, herunder sikkerhetsrutiner for gods som er i deres varetekt, innebærer et så markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte at forholdet må karakteriseres som grovt uaktsomt.

Tingretten la til grunn medlemmets beskrivelse av hvordan terminalvirksomheten var tilrettelagt, herunder sikkerhetsrutinene, og beskrivelsen ble heller ikke bestridt av kunden. Retten gikk ikke nærmere inn på noen drøfting av dette fordi kunden/saksøker ikke anførte "at det foreligger noe negativt avvik ved bedriftens tilretteleggelse av virksomheten, herunder sikkerhetsrutinene".

Deretter la retten til grunn følgende for sin avgjørelse av saken:

Det neste spørsmål blir da om det er bevist at saksøktes konkrete handling av den aktuelle pakken har avveket så my fra rutiner og vanlig handlemåte at det er grunnlag for å si at fraktføreren har voldt skaden ved grov uaktsomhet. Selv med gode rutiner, vil det skje feil og at varer blir borte, uten at det dermed må foreligge grov uaktsomhet hos fraktfører. Saksøktes representant har i sin forklaring i retten opplyst at feil kan skje blant annet ved at egne sjåfører eller underleverandører av utkjøringstjeneste ved en feil har unnlatt å scanne pakke ved uttak fra lager, herunder at pakken ved en feil tas med sammen med en annen pakke som skal kjøres ut og hvor bare sistnevnte pakke scannes. Det er også en mulighet at pakken bevisst er tatt ut fra terminalen urettmessig. Årsaken er i følge saksøkte ukjent. Det er fra saksøker ikke pekt på noe konkret forhold som indikerer en bestemt årsak for at pakken ble borte. Det må legges til grunn at årsaken er ukjent.

Retten finner ikke bevist at fraktfører ved sine konkrete handlinger i forhold til denne pakken kan sies å ha forvoldt skaden ved forsett eller grov uaktsomhet. Det er ikke konkrete opplysninger om noe negativt ved oppbevaringen på terminalen. Saksøker har anført at pakken burde ha vært oppbevart på høyverdilager inne på terminalen. Det er etter rettens syn ikke forhold som tilsier at saksøkte er å bebreide for dette. Det er bestilt vanlig transport. Det kunne vært bestilt annen type transport, til en annen pris. Det var ikke gjort særlig avtale om oppbevaringsmåte. Det var i fraktbrev ikke opplysninger som tilsa høy verdi, snarere tvert i mot, med den verdiangivelse som var gitt. Fraktfører fikk medio august vite at pakken inneholdt oljemalerier, men det kan ikke uten videre legges til grunn at et oljemaleri har en høy verdi. Etter det saksøkte har opplyst brukes høyverdilageret innenfor terminalen etter særlig avtale. Undertiden plasseres også varer hvor det vil gå litt tid før de vil ble tatt ut av terminalen og hvor det konkret vurdert er uhensiktsmessig å ha varen i lokalene for den ordinære varestrøm. Det var i følge bedriften ikke situasjonen her. Det legges til grunn.

På bakgrunn av dette ble medlemmet frifunnet og tilkjent saksomkostninger.

Kunden i denne saken var en privatperson og erstatningskravet/verdien på maleriene var så vidt lav at saken kom inn under tvistelovens regler om småkravprosess. Dommen er ikke rettskraftig, men ankemulighetene over dommer etter reglene om småkravprosess er begrensede.