Suspensjon av direktekjøringsretten

Av advokat Torgeir Gullaksen

Videre fremgår det av tolloven § 4-30 at hvis fastsatte vilkår ikke overholdes eller tollagerholderen på annen måte gjør seg skyldig i misbruk, kan tillatelsen, herunder retten til direktekjøring, suspenderes eller trekkes tilbake og det skjer normalt først etter at man først har fått en advarsel.

Toll- og avgiftsdirektoratet har laget en instruks hvor det bl.a. fremgår at det ikke skal gis advarsel eller suspensjon dersom bruddene utgjør under 0,2 % og mindre enn 100 brudd i løpet av en 3 måneders perioden. Prosenten regnes ut i fra det totale antall direktekjørte varesendinger i kontrollperioden.

Ved brudd utover ovennevnte grenser, er det laget en sanksjonstrapp som skal følges dersom det skal sanksjoneres mot overtredelsen av direktekjøringsretten. Det er fastsatt følgende trinn:

Trinn 1 - advarsel
Trinn 2 - suspensjon i 2 uker
Trinn 3 - suspensjon i 4 uker
Trinn 4 - tilbaketrekking

Dersom man har fått en sanksjon, skal det sanksjoneres med neste trinn hvis en ny overtredelse skjer før det har gått tre år siden forrige sanksjon ble gitt. Dersom det ikke har skjedd noen overtredelse i en tre års periode siden forrige sanksjon, starter man på trinn 1 igjen.

Dette er utgangspunktene for sanksjoner og det kan foreligge både formildende og skjerpende omstendigheter som det kan/vil bli tatt hensyn til, men dette går jeg ikke nærmere inn på.

Dersom en tollagerholders direktekjøringsrett har var suspendert i to uker og det skjer nye overtredelser, skal det gis suspensjon i fire uker dersom tollagerholder ikke har vist betydelig bedring siden forrige suspensjon. Dersom tollagerholder, etter fire ukers suspensjon fortsatt ikke har vist betydelig forbedring, skal direktekjøringsretten trekkes tilbake permanent.

Nedenfor vil jeg gå gjennom to klagesaker hvor Toll- og avgiftsdirektoratet har gitt helt eller delvis medhold i klager i henhold til instruksen.

Jeg vil først nevne en avgjørelse av Toll- og avgiftsdirektoratet hvor tollregionens vedtak om suspensjon i fire uker ble opphevet. Tollregionen skulle fatte og fattet vedtak mot en tollagerholder om suspensjon av direktekjøringsretten i to uker, men startet ny kontrollperiode før de hadde fattet vedtak i den første saken. Hele kontrollperioden i den nye saken var derfor også tidsmessig før Toll- og avgiftsdirektoratet avgjorde den første saken og derfor også før iverksettelsen og gjennomføringen av suspensjonen i to uker. Til tross for dette fattet tollregionen vedtak om fire ukers suspensjon i den nye saken.

Toll- og avgiftsdirektoratet opphevde tollregionens vedtak om fire ukers suspensjon med slik begrunnelse:

I denne saken er det ved vurderingen av om utvidet suspensjon skal gis, blant annet lagt vekt på brudd avdekket før tollregionens første vedtak om suspen den 17. oktober 2012.

Etter Toll- og avgiftsdirektoratets oppfatning bryter dette med det systemet som ligger til grunn for Instruks om reaksjoner ved brudd på tillatelser gitt i tollagerbevillingen av 14. mai 2013. Av instruksen fremgår det at: "Dersom tollagerholder ikke har utvist betydelig bedring siden forrige suspensjon, gis det suspensjon i 4 uker." Målet med suspensjonen er å få tollagerholder til å forbedre sine rutiner og oppnå færre brudd på tidagersfrisen. For å kunne vurdere om den første suspensjonen har ført til bedring hos tollagerholder må tollagerholder ha hatt en reell mulighet til å vise slik bedring. I foreliggende tilfelle er tollregionens første vedtak om suspensjon fattet 17. oktober 2012, mens det andre vedtaket om utvidet suspensjon blant annet vektlegger tollagerholderens brudd før 17. oktober 2012. Etter en konkret helhetsvurdering av sakens gang, herunder de brudd som er vektlagt, finner ikke Toll- og avgiftsdirektoratet at (tollagerholder) kan sies å ha hatt en reell mulighet til å utvise bedring siden forrige suspensjon.

På bakgrunn av ovenstående, fant ikke Toll- og avgiftsdirektoratet grunnlag for å ilegge suspensjon på fire uker og tollregionens ble vedtak ble omgjort. Tollagerholder fikk således ikke suspendert direktekjøringsretten i denne sakenl.

Den andre saken jeg vil nevne, gjelder punktet om at det ikke skal gis suspensjon i fire uker dersom tollagerholder har vist betydelig bedring siden forrige suspensjon. Det gjaldt en sak hvor en tollagerholder hadde fått suspendert direktekjøringsretten i to uker på grunn av 1,6 % brudd på direktekjøringsretten. Etter ny kontroll ble det funnet at tollagerholderen hadde 0,37 % brudd på direktekjøringsretten og tollregionen fattet vedtak om fire uker suspensjon av direktekjøringsretten.

Tollregionens vedtak ble påklaget bl.a. med den begrunnelsen at tollagerholder hadde vist betydelig bedring siden forrige suspensjon. Toll- og avgiftsdirektoratet satte ned suspensjonsperioden fra fire til to uker med slik begrunnelse:

Tollvesenets opplysninger tilsier at tollagerholderen til sammen har håndtert cirka 9962 forsendelser i den samme perioden. Antall brudd er 37, noe som tilsier en feilprosent i perioden på 0,37. I utgangspunktet er omfanget av brudd på direktekjøringstillatelsen tilstrekkelig til å sanksjonere i henhold til instruks om reaksjoner ved brudd på tillatelser gitt i tollagerbevillingen (suspensjonsinstruksen), da antall brudd og feilprosent overstiger den angitte minstegrensen for en sanksjon.

Når det gjelder hvilket sanksjonsnivå man skal legge seg på fremgår følgende av suspensjonsinstruksen: "Dersom overtredelsen skal sanksjoneres skal som hovedregel trinnene i sanksjonsrapporten følges. Sanksjonen eskalerer dersom tollagerholder fortsetter å bryte regelverket. Hvilken reaksjon som velges vil imidlertid bero på en konkret vurdering i hver enkelt tilfelle."

I foreliggende sak er det på det rene at det er tale om en annen gangs suspensjon, det vil si en suspensjon i 4 uker. Det fremgår av suspensjonsinstruksen at: "Dersom tollagerholder ikke har vist betydelig bedring siden forrige suspensjon, gis det suspensjon i 4 uker." (Tollagerholder) hadde ved forrige suspensjon (2 ukers suspensjon) 112 brudd på direktekjøringstillatelsen hvilket utgjorde en feilprosent på 1,6. Etter Toll- og avgiftsdirektoratets oppfatning må (tollagerholders) reduksjon til 37 brudd og en feilprosent til 0,37 anses som en betydelig forbedring siden forrige suspensjon. Vi finner således ikke grunnlag for å gi hele 4 ukers suspensjon av direktekjøringstillatelsen i foreliggende tilfelle.

På grunnlag av dette, ble som nevnt ovenfor, suspensjonsperioden redusert fra fire til to uker.