Den 17. oktober var det duket for høringsrunde til Transport- og kommunikasjonskomiteen, med kommentarer til statsbudsjettet. Adm. direktør i NHO LT, Are Kjensli, la frem våre innspill. Under høringen har man fire minutter til rådighet. I tillegg sender organisasjonene et kort notat i forkant av høringen.
Kjensli's innlegg under høringen:
Stortingets transport- og kommunikasjonskomite 17. oktober 2018
Gode komitemedlemmer, mitt navn er Are Kjensli, og jeg leder den landsforeningen i NHO som heter NHO Logistikk og Transport. Vi organiserer de fleste aktørene innenfor godstransport i Norge, herunder de store samlasterne, veitransportselskaper, godsselskapene på bane, godsrederiene, havneoperatørene, samt flyspeditørene.
Med 4 minutter til rådighet, viser jeg til vårt utsendte notat, og så velger jeg å bruke tiden min på èn sak – nemlig godstransport på bane.
Det er i dag stor usikkerhet rundt den videre utviklingen av gods på jernbanen fordi aktørene, CargoNet og svenske Green Cargo, begge går med store underskudd. Dette er dessverre ikke noen nyhet, men 2 ting har skjedd de siste dager og uker. CargoNet varslet i september at de nå reduserer sin virksomhet med ca 20% p.g.a. de store tapene. Og nå på fredag varslet Green Cargo, av samme årsak, at de legger ned godstrafikken på Raumabanen, mellom Oslo og Åndalsnes, med virkning fra 6. desember.
Begge disse konkrete sakene er symboler på en feilslått norsk jernbanepolitikk. Det har siden Liv Signe Navarsete – for 5 samferdselssministre siden - presenterte NTP hos CargoNet på Alnabru, vært holdt utallige bortkastede møter, vært gjennomført mange kostbare prosjekter og det har ikke minst vært mye snakk uten at det har ført til noen ting. Tvert imot – gods på bane har jevnt og trutt tapt markeds-andeler siden 2008 til tross for stor tverrpolitisk enighet om å legge til rette for gods fra vei til bane.
Kundene til jernbanen, først og fremst de store samlasterne, ønsker å bruke tog der det er mulig. Det er imidlertid 2 forutsetninger som gjelder: pris og punktlighet. Og jernbanen taper på punktlighet. De siste 10 årene har vi levd med store driftsforstyrrelser som følge av svikt i infrastrukturen. Det godset som i dag fraktes på jernbanen tåler ikke disse forsinkelsene, og lastebil blir løsningen. Jernbaneselskapene har svelget det ene tapet etter det andre, til sammen i størrelsesorden 800 millioner kroner siden 2008. Alle forstår at dette ikke kan fortsette.
Regjeringen fortjener ros for satsingen på vedlikehold og infrastruktur for godstogene, bl.a. er det i inneværende NTP vedtatt å bruke 18 milliarder på dette. Problemet er at dette først får effekt flere år frem i tid, og vi risikerer – og den risikoen øker nærmest dag for dag – at jernbaneselskapene blir tvunget til å legge ned virksomheten grunnet de driftsmessige tapene. Når vi da om noen år kan presentere et jernbanenett med en skinnende infrastruktur, vil vi kunne oppleve å ikke ha noen godsselskaper som kan bruke den.
For å unngå et "kua dør mens gresset gror" må jernbaneselskapene gis en driftstøtte, en miljøstøtte, eller hva vi kaller det. Mange andre land, blant dem både Sverige og Danmark, har i dag slike støtteordninger. Stortinget bør vedta en slik ordning, og be regjeringen starte en prosess for å notifisere denne hos ESA. Vi har sammen med Spekter redegjort nærmere for dette i et brev til Samferdselsdepartementet datert 1. juni i år.
Og det er penger nok i systemet. Regjeringen har foreslått i Statsbudsjettet for 2019 26,4 mrd til jernbanen. Det burde ikke være vanskelig å finne 200 mill fra dette beløpet til å redde godstransporten. Hvis jernbaneselskapene blir tvunget til å legge ned sin virksomhet, vil vi få 1000 nye trailere på veiene ut fra Oslo hver dag – i tillegg til de som allerede kjører der. Er dere som politikere beredt til å forsvare en slik situasjon?
Vi er allerede på overtid!
Les vårt høringsnotat som ble sendt inn i forkant her