NHO Logistikk & Transport

Innhold

Innspill til fremtidig bilavgiftssystem

NHO Logistikk og Transport ved adm. direktør Are Kjensli var tilstede på Stortinget den 4. februar under høring hos Høyre's transport- og finansfraksjon vedr. innspill til fremtidig bilavgiftssystem.

NHO Logistikk og Transport er positive til at regjeringen skal utrede innføring av et veiprisingssystem som skal ta i seg alle bruksrelaterte avgifter og også bompenger. Vi forutsetter at dette ikke bare skal gjelde næringstransporten, men også personbilene. Videre forutsetter vi kostnadsnøytralitet i for næringstransporten i forhold til dagens kostnader.

Avgifter knyttet til kjøp og bruk av kjøretøy bør etter vår mening innrettes mot følgende mål:

  1. Bidra til å nå klimamålene for ikke-kvotepliktig sektor
  2. Sikre høy mobilitet
  3. Sikre norsk næringslivs konkurranseevne
  4. Redusere indirekte negative effekter av veitransport

Klimamålene
Det er vedtatt en rekke spesifikke mål for transportsektoren, som er gjentatt i regjeringserklæringen. For vår bransje heter det at alle nye lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025, alle nye tyngre varebiler og 50 prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy innen 2030, samt at varedistribusjon i de største bysentra skal tilnærmet være nullutslipp.

Nullutslippskjøretøy tolkes ofte som kjøretøy med el-motor, selv om også kjøretøy med forbrenningsmotorer kan være klimanøytrale og ha tilnærmet null utslipp av NOx og andre partikler. Når vi tar hensyn til at også elektriske biler produserer veistøy og mikropartikler fra dekk, bør kjøretøy med moderne forbrenningsmotorer som bruker klimanøytralt drivstoff også defineres som nullutslippskjøretøy.

Elektriske tyngre kjøretøy (bortsett fra buss) er ikke tilgjengelige på markedet, og når de kommer i større volumer vil de antagelig koste det dobbelte eller mer av et kjøretøy med en forbrenningsmotor. Hvis man ønsker en rask innfasing av elektriske tyngre kjøretøy, må det komme på plass en ordning à la Næringslivets CO2-fond som kan bidra til å finansiere dette. Samtidig må CO2-avgiften for tyngre kjøretøy avspeile konkurransesituasjonen for norsk logistikknæring.

Tilgang på biodiesel til en fornuftig pris er avgjørende for å nå klimamålene. Ved utarbeidelse av nye kriterier mht fotavtrykk må Norge legge seg på EUs krav for å sikre tilgang til en globalt marked. Det må være lov å tenke både praktisk og økonomisk selv om man diskuterer klimamålene.

Sikre høy mobilitet
Både for næringslivet og samfunnet som helhet er dette et overordnet mål. Det er viktig at det ikke blir for dyrt å bevege seg. For å sikre personlig mobilitet er det viktig å legge vekt på effektive kollektive transportformer. Jo færre biler på veien, jo bedre er det, gitt at mobiliteten er dekket.

For vare- og godstransport er veitransport uunnværlig. Det er ikke en god politikk å øke kostnadene for denne type mobilitet, fordi det rammer mål nummer 3 «Sikre norsk næringslivs konkurranseevne». Jo færre personbiler, jo lavere indirekte kostnader vil det være for næringstransporten, fordi busser og lastebiler kan holde riktig fart.

Sikre norsk næringslivs konkurranseevne
Transport- og logistikkbransjen har lav lønnsomhet med en samlet gjennomsnittlig driftsmargin (EBIT/driftsinntekt) på 5,3 prosent i perioden 2007-2016, og 4,6 prosent i 2016. Driftsmarginen for alle næringer i Norge i 2016 var 12,8 prosent og 10,6 prosent oljenæringen unntatt for samme tiårsperiode. Logistikknæringen er hardt presset og høye norske avgifter koster dyrt og hindrer investeringer. Samtidig inngår denne bransjens kostnader direkte i kostnadene til andre konkurranseutsatte næringer, og vil således påvirke konkurranseevnen til norsk næringsliv generelt, og til eksportbedriftene spesielt.

Redusere negative effekter av veitransporten
Ved en overgang til elektronisk prising av veibruk vil man kunne legge inn parametere for vegslitasje, drift av veien, lokal forurensing, kostnader ved ulykker og køkostnader som oppstår. Det siste bør tas hensyn til ved at man i størst mulig grad har en dynamisk prising av veibruken (tid og sted) og at den lar seg kommunisere enkelt til sjåføren. En slikt datasystem bør samordnes med de elektroniske løsningene for ferdsskrivere og elektroniske transportdokumenter som EUs 3. mobilitetsdirektiv legger opp til. På den måten vil man kunne få et sømløst elektronisk system tilpasset ulike brukere, der også utenlandske kjøretøy vil være omfattet.

 

Meld meg på nyhetsbrev

Meld meg på nyhetsbrev

Avmeldingen er mottatt!

Din epost:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: