Statens vegvesens forslag innebærer at sjåfør og transportforetak ilegges gebyr dersom det konstateres avrenning fra lasten. Transportnæringen mener dette er feil adressat.
Vi støtter fullt ut målsettingen om å hindre avrenning fra kjøretøy. Samtidig mener vi at det foreslåtte gebyrregimet, slik det nå er utformet, ikke treffer riktig ansvarsnivå.
NHO Logistikk og Transport (NHO LT) har avgitt høringssvar til Statens vegvesen om forslaget til endring i forskrift om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen, der det foreslås å innføre overtredelsesgebyr ved avrenning fra last – herunder fiskeavrenning.
Avrenning representerer både en trafikksikkerhetsrisiko og en miljøutfordring, og det er bred enighet i transportnæringen om at dette er uakseptabelt. Ambisjonen om null avrenning er riktig.
Samtidig mener vi at det foreslåtte gebyrregimet, slik det nå er utformet, ikke treffer riktig ansvarsnivå. I stedet risikerer det å skape nye og utilsiktede problemer – både for trafikksikkerhet, miljø, mattrygghet og sjømatens verdikjede.
Avrenning fra fisketransport er i stor grad et resultat av forhold som avgjøres før transporten starter. Fiskens temperatur ved pakking, mengden og typen is som benyttes, samt valg av emballasje – tette eller utette kasser – er avgjørende faktorer. Disse beslutningene tas i hovedsak av slakteri, pakkeri og transportkjøper, ikke av sjåfør eller transportforetak.
Når gebyret likevel foreslås rettet mot transportleddet, oppstår det et misforhold mellom ansvar og faktisk styring. Dersom avrenningen skyldes utilstrekkelig nedkjøling før pakking eller emballasjeløsninger valgt av avsender, vil et gebyr mot transportør i liten grad bidra til å endre praksisen der problemet faktisk oppstår. Skal reguleringen gi riktige insentiver, må den rettes mot aktørene som har reell kontroll over årsakene.
Flere transportører har allerede investert i oppsamlingstanker for smeltevann. Blant annet har Nor-Log gjort slike tiltak for å redusere risikoen for gebyr. Erfaringene viser imidlertid at dette ikke er en bærekraftig hovedløsning alene.
Oppsamlingstankene har begrenset kapasitet og må tømmes hyppig. I enkelte transporter kan det være behov for tre til fire tømminger underveis, og det er ofte uklart hvor fiskevannet lovlig kan håndteres. Resultatet kan bli luktproblemer og risiko for lokal forurensning. Spørsmålet blir da om man i praksis flytter problemet fra vei til grøft – uten at den samlede miljøbelastningen faktisk reduseres.
Samtidig vil ombygging av trailere for å installere tanker kunne redusere lastekapasiteten, og for eldre materiell kan det være teknisk krevende eller umulig.
Et særlig alvorlig forhold er de praktiske konsekvensene ved kontroll. Dersom et kjøretøy stanses og det konstateres avrenning, kan transporten ikke fortsette før det slutter å renne. I praksis kan dette føre til at transportøren presses til å senke temperaturen i lasterommet betydelig – i enkelte tilfeller ned mot minus 22 grader.
Konsekvensen kan være at fisken fryses og senere tines igjen. Dette kan stride mot kravene fra Mattilsynet til korrekt transport av fersk fisk, samtidig som kvaliteten forringes og risikoen for matsvinn øker. Her oppstår en situasjon der transportøren kan havne i konflikt mellom vegregelverket og matregelverket – og risikere å bryte det ene for å etterleve det andre.
Det er viktig å understreke at løsninger finnes. Dersom fisken kjøles tilstrekkelig før pakking, finnes det emballasjeløsninger som i praksis eliminerer avrenning. Slike løsninger er allerede tatt i bruk av større aktører i sjømatnæringen, og ved flytransport er tette kasser standard nettopp fordi avrenning ikke tillates.
Dette viser at problemet kan løses teknisk. Samtidig innebærer tettere emballasje økte kostnader, som i dag i liten grad bæres av produsentleddet. Flere slakterier peker også på utfordringer med å kjøle fisken tilstrekkelig før pakking uten at kvaliteten påvirkes.
Eventuelle krav til emballasje og kjøleprosedyrer bør derfor håndteres i relevant mat- og emballasjeregelverk, ikke indirekte gjennom et gebyr i vegtrafikklovgivningen. Et ensidig gebyrregime rettet mot transportleddet er etter vår vurdering ikke et egnet virkemiddel for å drive frem nødvendige endringer i hele verdikjeden.
Dersom forslaget vedtas uendret, ser vi en risiko for økte fraktrater, at transportører avviser oppdrag med høy risiko for avrenning, og at det utvikles ulik praksis i markedet. Det kan også føre til økt press på sjåfører i situasjoner de ikke har reell kontroll over.
NHO Logistikk og Transport støtter ambisjonen om null avrenning. For å lykkes må reguleringen imidlertid være rettferdig, treffsikker og helhetlig. Ansvar og sanksjoner må knyttes tydeligere til aktører med faktisk styring over årsakene, transportør og sjåfør må gis et tydelig fritak der forholdene ligger utenfor deres kontroll, og regelverket må utformes slik at det ikke skaper konflikt med matregelverket.
