Ber regjeringen styrke kystruten
-Når skipene har ulik kapasitet og løsninger, skaper det usikkerhet for vareflyten og det rammer spesielt de minste havnene i nord, sier regionleder i Nord-Norge, Adrianne Ubeda.
NHO LT Region Nord-Norge ber regjeringen styrke Kystruten. I sitt høringssvar oppfordrer de regjeringen til å se på kystruten som en helhetlig transportløsning for både gods og passasjerer.
- Kystruten har stor betydning for beredskap, forsyningssikkerhet og næringsliv langs kysten, særlig nord for Bodø, sier styreleder i NHO LT Region Nord-Norge, Adrianne Ubeda.
Begrenser godskapasitet
Høringen løfter muligheten for en egen godsrute, enten mellom Tromsø-Kirkenes, eller Bergen-Kirkenes som et alternativ til dagens fraktopplegg til gods.
En egen godsrute, som skal erstatte dagens godskapasitet på Kystruten, vil i utgangspunktet kunne gi økt kapasitet på enkelte hovedstrekninger. Dersom en slik rute får høy frekvens, god regularitet og forutsigbarhet, kan dette være positivt for deler av næringslivet som sender og mottar gods.
Samtidig kan en slik løsning vil ha betydelige negative konsekvenser for den helhetlige transportfunksjonen Kystruten i dag ivaretar.
En godsrute som erstatning vil kunne innebære:
- Svekket forsyningsberedskap
- Høyere logistikkostnader
- Dårligere tjenestetilbud til mindre havner
- Tap av samspill mellom gods- og passasjertransport
- Økt “hubifisering”, som kan medføre at mindre havner ikke lenger anløpes – og at havnestrukturen på sikt svekkes eller forfaller
Sårbare havner i nord
NHO LT Region Nord-Norge advarer mot redusert godstilbud på Kystruten. Det vil være særlig kritisk for havnene i Nordland, Troms og Finnmark – spesielt for havner som ligger langt unna jernbanen og E6, og som har få alternative transportmuligheter.
I dag oppleves det også som krevende at skipene har ulik kapasitet og ulike lasteløsninger. Det gir lav forutsigbarhet for næringslivet og lokalsamfunnene som er avhengige av jevnlige leveranser.
For å sikre et robust og forutsigbart tilbud, bør følgende minstekrav bør ligge til grunn:
- daglige anløp til alle 34 havner gjennom hele året
- økt kapasitet for gods, inkludert stykkgods, tørrlast og varer med tilleggskrav
- tilstrekkelig kjøle- og frysekapasitet
- kapasitet for farlig gods, biler (inkl. elbiler), bårer og 6-meters last på alle skip
- realistiske liggetider som gir nok tid til godshåndtering
- bedre tilrettelegging om bord, blant annet med hensiktsmessige lasteporter og palleheiser
– Næringslivet trenger forutsigbarhet. Når skipene har ulik kapasitet og løsninger, skaper det usikkerhet for vareflyten – og det rammer spesielt de minste havnene i nord, avslutter Ubeda.