Tollrepresentant for fører
Digitaliseringen av melde- og opplysningsplikten endrer førers ansvar for å gi opplysninger ved ankomst til Norge. Fra en ordning der plikten besto i å melde seg på grensetollstedet og legge fram fraktdokumenter på papir, skal plikten ved innføringen av Digitoll oppfylles ved innsending av opplysninger over API til Tolletaten. Dette innebærer at fører i praksis må benytte seg av en tollrepresentant. En tollrepresentant for fører kan for eksempel være førers arbeidsgiver, en annen transportør som har varer om bord i kjøretøyet eller en speditør. For mange transporter vil det i praksis være flere tollrepresentanter som leverer opplysninger på førers vegne. Reglene om tollrepresentasjon er gitt i vareførselsloven § 7-21.
Tollrepresentanten handler på vegne av den representerte og i den representertes navn, jf. vareførselsloven § 7-21 første ledd. Dette innebærer at en sjåfør fortsatt vil være ansvarlig for opplysningene som leveres til tollmyndighetene, selv om hen benytter en tollrepresentant.
Tollrepresentantens ansvar består for det første i å opplyse om at hen handler på vegne av føreren, jf. vareførselsloven § 7-21 annet ledd. Isolert sett er dette kravet uproblematisk, siden tollrepresentanten vil identifisere seg ved innsending av digitale opplysninger. Mer krevende kan det være å oppfylle kravet i bestemmelsens tredje ledd om at tollrepresentanten på forespørsel skal sannsynliggjøre at han handler på vegne av den representerte. I et samlastet kjøretøy der mange tollrepresentanter har gitt opplysninger på førers vegne, er det ikke gitt at fullmaktsforholdet mellom fører og representant alltid kan sannsynliggjøres. Å innføre interne rutiner med dokumentasjonsspor og skriftlige fullmakter, vil antakelig være både upraktisk og unødvendig. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at det ikke er krav til skriftlighet og at "det må foretas en vurdering av de faktiske forholdene i det enkelte tilfelle", se Prop.1 LS (2022-2023) Skatter, avgifter og toll 2023 pkt. 12.5.4.
Manglende eller uriktige opplysninger til oppfyllelse av melde- og opplysningsplikten innebærer ikke ansvar for tollavgift eller andre innførselsavgifter. Overtredelse av melde- og opplysningsplikten medfører heller ikke straffansvar. En tollrepresentant kan imidlertid risikere en administrativ reaksjon i form av et overtredelsesgebyr, dersom han gir uriktige opplysninger, jf. vareførselsloven § 12-2 første ledd bokstav a. Det følger av vareførselsforskriften § 12-2-1 første ledd bokstav b at gebyret kan utgjøre inntil 25 rettsgebyr (ett rettsgebyr utgjør i 2026 kr 1 345). Etter forvaltningspraksis ilegges det som hovedregel 3 rettsgebyr ved første gangs overtredelse. Gebyret dobles ved annengangs overtredelse og dobles på nytt tredje gang osv.
Ved samlastede transporter vil det i mange tilfeller være mange tollrepresentanter som leverer meldinger om forsendelser. Selv om alle disse forsendelsesmeldingene er koblet sammen med en transportmelding, må en anta at den enkelte tollrepresentant kun vil være ansvarlig for forsendelsesmeldingen han selv har sendt inn.
Mer usikkert blir ansvaret knyttet til om alle forsendelser på et kjøretøy er oppgitt til tollmyndighetene ved ankomst til Norge. I tilfeller der én tollrepresentant har inngått fraktavtaler for alle forsendelser om bord i kjøretøyet, vil han antakelig ha ansvaret for at alle forsendelsene er meldt til tollmyndighetene. I samlastede transportmidler med flere tollrepresentanter, er det vanskelig å se at noen av representantene kan holdes ansvarlig for den samlede informasjonsleveringen. I slike tilfeller vil derfor fører av transportmiddelet stå alene med ansvaret.
Etter NHO LTs syn er det et stort behov for en bedre regulering av ansvarsforholdene under melde- og opplysningsplikten.