Ingelin Noresjø og Ole A. Hagen lanserer rapport om veien til en utslippsfri landtransport.
I dag lanseres rapporten som skal hjelpe til med det grønne skiftet for landtransporten. Hva er status, hvordan er prognosene og ikke minst hva er løsningene på flaskehalsene? Rapporten er skrevet av næringspolitisk direktør i NHO Logistikk og Transport, Ole A. Hagen.
Rapporten er sammenstilt materiale fra Samferdselsdepartementet, Statens Vegvesen, Grønt landtransportprogram. Programleder Ingelin Noresjø og markedsanalytiker Simen Narum, begge fra Grønt landtransportprogram, har bidratt med innspill, data, kommentarer og korrektur.
Rapporten tar utgangspunkt i FNs, EUs og Stortingets mål om kutt i utslipp - 50 % reduksjon av klimagassutslipp fra landtransporten innen 2030. Transport står for står for cirka 30 % av utslippene, og næringstransporten for cirka 2/3 av dette. Prognosene i Nasjonal transportplan viser fortsatt økonomisk vekst og befolkningsvekst, noe som gir en forventet økning i transportbehovet.
For å nå målene om reduksjon holder det ikke at en aktør eller et ledd tar grep, hele kjeden er avhengige av hverandre og alle (les: myndigheter, byer, bedrifter og forbrukere) må bidra.
Denne rapporten har fokus på verdikjeden fra kjøretøy (biogass, elektrisk), utvikling av lade- og fylleinfrastruktur, samt en omtale av nødvendige forutsetninger (produksjon av strøm, biogassproduksjon og arealplanlegging) for å bruke kjøretøyene frem mot 2030. Hydrogen har et signifikant potensiale, men kun på lengre sikt.
For personbiler, varebiler og bybusser er utviklingen for kjøretøy og infrastruktur godt på vei for å oppnå målene. Hovedutfordringen for å nå klimamålene på vei, er våre 67 000 lastebiler i Norge.
For Ingelin Noresjø i GLP er det viktig å påpeke at det ikke finnes èn vei til målet. "Vi behøver samling av hele verdikjeden og at alle tar ansvar, skal vi klare dette. Vi må spre risiko og kostnader ved at alle bidrar. Vareeiere må blant annet se sitt ansvar for klimautslippene og bestille og betale for transport deretter." Hun mener også alle drivlinjer må tas aktivt i bruk; el, biogass, HVO og hydrogen. "Men da må forutsigbarheten være tilstede, og myndighetene må ikke endre forutsetningene på kort varsel. Markedet responderer umiddelbart på sterke politiske signaler, både positive og negative. Det må våre godeste politikere være bevisste på."
For tunge kjøretøy finnes det lastebiler og infrastruktur for biodrivstoff (syntetisk) og HVO, men myndighetene har ikke ønske om å justere avgiftsnivået, slik at incentivene går i retning av å velge biodrivstoff.
Det finnes gode modeller på markedet for biogass, utfordringen har vært dekningsgraden for fyllestasjoner. Produksjonskapasiteten kan økes og det er igangsatt flere prosjekter for å sikre bedre forsyning med biogass. Totalt er potensialet for biogass-lastebiler estimert til å være 8 000 av de totalt 67 000 lastebilene. For å realisere
potensialet, må det imidlertid bli fortgang i arbeidet med å sikre nok produksjon og utbygging av biogass-stasjoner.
For batterielektriske lastebiler har det vært en omfattende satsing på utvikling av kjøretøy- modeller, men det er først fra 2022/23 at modellene har kommet på markedet. Vi forventer en kraftig vekst i tilbudet av nye modeller og merker de neste 2-3 årene. Analysene fra partnerbedriftene (som har cirka 4000 lastebiler) i Grønt landtransportprogram viser at ambisjonene for næringslivet er å omstille kjøretøyparken til minst 80 % andel biogass eller batterielektrisk innen 2030. Vi må anta at partnerbedriftene i Grønt landtransport- program er mer pro-aktive og har større investeringsevne enn snittet for bransjen. En avgjørende forutsetning er at det finnes en fylle- og ladeinfrastruktur. Frem til nå har det knapt eksistert et ladetilbud til de tunge kjøretøyene. For å etablere en lade- og fylleinfrastruktur kreves en rekke samtidige tiltak, som areal-planlegging, mer ressuraser og støtteordninger.
Enova har nylig etablert tilskuddsordning og gitt tilsagn til 175 ladepunkter på 26 stasjoner over hele landet, og vil følge opp med tre utlysninger i 2023. Tidligere denne uken kom meldingen om at Enova den 31. mai avlutter støtten til biogasskjøretøy (inntil 40% av merkostnaden for kjøp av biogasslastebil). - Vi har håp om at beslutningen om avviklingen av denne støtteordningen revurderes, da hele bransjens miljøsatsing settes i fare, uttaler Ole A. Hagen. Prognosen for bransjen tilsier at biodrivstoff vil ha en markedsandel på 30 prosent i 2030. Men et viktig premiss er jo at støtten ikke fjernes for tidlig, sier han.
Oslo kommune er en foregangskommune med sin tilskuddsordning til hurtigladere for tunge kjøretøy med halvannet år fra utlysning til ferdigstilling av 55 ladepunkter. Potensialet i de ti største byene er at vi bør kunne få 500 ladepunkter for 50 stasjoner for 500 millioner kroner på bare to år.
Det er en joker og det er utviklingen av batteriteknologi. Vi må anta at investeringene (100-talls milliarder) i FoU og innovasjon innen batteriteknologi, 45 gigafabrikker under bygging i Europa/USA (hvorav Freyr og Morrow i Norge) vil gi avkastning i form av lavere vekt, lavere pris og lengre rekkevidde. Men dette er noe frem i tid, avslutter Hagen.
