Selve sikringskravene er ikke endret; de fremgår av Bruksforskriftens § 3-2 og § 3-3.
Tidligere var fører av kjøretøy alene ansvarlig for lastesikring og det nye er at transportforetak er gitt en veilednings- og dokumentasjonsplikt knyttet til sikring av gods under transport. Transportforetak defineres som "foretaket som har disposisjonsrett over kjøretøyet og som har påtatt seg å utføre transporten". Regelen tilpasser seg det som er virkeligheten mange steder hvor lasting typisk gjøres av andre enn føreren selv, f.eks. terminalarbeidere, som er en effektiv løsning. Fører fratas imidlertid ikke hovedansvaret for at godset som fraktes er sikret i samsvar med Bruksforskriften.
Endringene gjennomføres i en ny § 3-2a i Bruksforskriften og det sentrale er at transportforetaket skal "sørge for" at føreren kan gjennomføre transporten i henhold til kravene som stilles i Bruksforskriften § 3-2 og § 3-3. Det er ikke angitt noe nærmere hva som konkret ligger i å "sørge for" overholdelse, men noe nærmere veiledning kan finnes i høringsnotatet hvor det uttales:
"(...) transportforetaket skal sørge for at fører har nok informasjon om transporten slik at vedkommende kan gjennomføre lastingen i tråd med BR §§3-2 og 3-3. Slik informasjon vil typisk være opplysninger om godsets vekt, antall kolli og informasjon om materiale på kolli slik at korrekt lastsikringsutstyr benyttes. Veiledningsplikten skal tydeliggjøre at transportforetaket har en plikt i tillegg til fører for å følge opp at lastsikringskravene oppfylles. Dette skal gi et klart signal til transportforetakene og bransjen for øvrig om at fører ikke lenger skal bære ansvaret for lastsikringen alene, men at transportforetaket skal bidra til at fører er i stand til å oppfylle kravene til lastsikringen. Transportforetaket bør derfor være bevisst over sin rolle og bistå fører til å oppfylle lastsikringen, herunder ved gode sikkerhetsrutiner og veiledninger ved sikring av last før og under transport, samt sørge for at fører har korrekt tilgjengelig sikringsutstyr. Det vil bidra til at fører har de beste forutsetninger for å kunne utføre korrekt lastsikring. Veiledningsplikten vil imidlertid ikke frita eller innskrenke førers hovedansvar."
Endringene krever dermed en aktiv tilnærming til rutiner og veiledning som gis knyttet til sikring av gods, herunder at fører også er kjent med eksistensen av disse rutinene og veiledningene. Litt forenklet kan man si at transportforetaket skal sikre fører trygghet for at lastsikringskravene er oppfylt. Dersom transportforetaket har rutiner og veiledning knyttet til lastsikring, bør slike gjennomgås, og der det ikke eksisterer rutiner og veiledning bør det utarbeides og innføres for å sikre samsvar med forskriftskravene. Et punkt man særlig må ha en aktiv tilnærming til er hvordan fører skal bli kjent med hvilke lastsikringskrav som gjelder for den bestemte transporten og dermed gis mulighet for å kontrollere lasten.
Dokumentasjonsplikten knytter seg til gods med høy transportrisiko, og dette defineres i Bruksforskriftens § 3-2a (annet ledd). Plikten innebærer at transportforetaket skal sørge for at dokumentasjon om hvordan lasten forskriftsmessig skal sikres er tilgjengelig for føreren, og dokumentasjonen skal medbringes under transport og være tilgjengelig for kontroll. Dokumentasjonen skal beskrive hvordan godset skal sikres og hva slags sikringsutstyr som skal benyttes. Statens vegvesen kan fastsette nærmere krav til utforming og innhold av dokumentasjonen, men per i dag er det ikke gjort.
Når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvensene av regelendringene uttales følgende i høringsnotatet:
"Forslaget innebærer et tydeligere ansvar for transportforetakene ved krav om dokumentasjon til fører ved transporter med høy risiko. Transportforetaket er den part som har påtatt seg transportoppdraget og som skal følge transporten hele veien. Det antas at det i dag er mekanismer og rutiner som skal sørge for at fører kan gjennomføre transporten i henhold til bruksforskriften §§ 3-2 og 3-3. Forslaget tydeliggjør transportforetakets veiledningsplikt ovenfor fører og stiller krav til dokumentasjon ved transporter med høy risiko. Transportforetakene antas derfor å måtte bruke begrensede økonomiske midler på å implementere forskriftsendringen i sine rutiner. Tryggheten til fører og økt trafikksikkerhet vil veie opp for disse kostnadene."
Det er med andre ord ikke forutsatt at regelendringene skal medføre en enorm endring av dagens praksis, men gjeldende rutiner og veiledning bør gjennomgås, herunder ha en aktiv tilnærming til hvilken dokumentasjon som skal følge transport av gods med høy transportrisiko.
Ta gjerne kontakt med vår advokat Morten Gullhagen-Revling dersom du ønsker å diskutere regelendringene nærmere