Norske varer i transitt

Grunnet geografiske forhold og dårlig veistandard på norsk side av grensen går en betydelig mengde av godstransporten mellom Sør-Norge og Nord-Norge via Sverige eller Finland. Brorparten av godsvolumet går på jernbane, mens en mindre andel fraktes på vei.  

Når varene fraktes gjennom EUs tollområde underlegges de en transitteringsprosedyre med krav til å gi elektroniske opplysninger. Tidligere godtok tollmyndighetene levering av opplysninger på et overordnet nivå, der det som eksempel var tilstrekkelig å oppgi at en container inneholdt "matvarer". 

EU har nå skjerpet opplysningskravene, noe som blant annet innebærer at den enkelte varetype skal angis på varelinjenivå med krav til klassifisering med 6-sifret varenummer. Dette innebærer at en forsendelse som tidligere kunne deklareres med én enkelt varelinje, nå må deklareres med potensielt flere tusen varelinjer. 

Denne betydelige økningen i opplysninger som skal leveres for den enkelte transport, medfører en stor og krevende omstilling for norsk næringsliv. 

Ved transittering av varer via andre land skal transportøren gi en rekke opplysninger til tollmyndighetene. Opplysningene skal gis via det felleseuropeiske datasystemet NCTS. I tillegg til opplysninger om transporten (transportmiddelet, reiserute mv.), skal det også gis opplysninger om varene som transitteres. Tidligere var det tilstrekkelig å gi opplysninger på et overordnet nivå, blant annet med varebeskrivelser i fritekst. 

Ved innføringen av NCTS fase 5, ble det fastsatt krav om at levering av opplysninger på varelinjenivå. Det vil si at det skal gis detaljerte opplysninger om den enkelte varetype. For den enkelte varetype skal det gis følgende opplysninger: 

• Nettovekt 
• Bruttovekt 
• Varebeskrivelse (vanlig handelsbeskrivelse) 
• Emballasje (kollitype, antall kolli og merke) 
• Varenummer (6-sifret iht. HS-nomenklaturen) 

Mer informasjon om opplysningskravene er tilgjengelig på Tolletatens nettsider - Utfylling av en transitteringsdeklarasjon i NCTS fase 5 - Tolletaten 

Ved transittering av varer leveres opplysningene via det felleseuropeiske datasystemet NCTS (New Computerised Transit System). I motsetning til ordinær transittering, skal det ved NVIT-transittering ikke leveres utførselsdeklarasjon når varene fraktes ut av Norge. Det skal heller ikke leveres innførselsdeklarasjon når varene gjeninnføres etter transitteringen.  

Alle som sender varer mellom Sør-Norge og Nord-Norge vil bli truffet av de nye kravene. Det er transportørene som i første rekke har oppgaven med å levere opplysningene, men de er helt avhengige av å motta opplysninger om blant annet 6-sifret varenummer fra vareeierne (leverandørene). 

De nye opplysningskravene trådte i kraft i 2025 for alle avtaleparter til Transitteringskonvensjonen. For varer som transitteres mellom Sør-Norge og Nord-Norge via Sverige og Finland er det imidlertid gitt tillatelse til en overgangsperiode. I overgangsperioden kan alle varer deklareres med ett enkelt samlevarenummer. Mer informasjon om overgangsordningen er tilgjengelig på Tolletatens nettsider - Midlertidig løsning for norske varer i transitt gjennom Sverige/Finland - Tolletaten 

Den midlertidige ordningen opphører 31. mars 2026. Avviklingen innebærer at det ikke lenger vil være tillatt å benytte dette nummeret i transitteringsdeklarasjonen. Tolletaten opplyser at næringslivet etter denne datoen "må levere korrekt varenummer og oppgi vareinformasjon". Se mer informasjon på Tolletatens nettsider - Midlertidig ordning for norske varer i transitt (NVIT) opphører 31. mars 2026 - Tolletaten.

Det er godt kjent for Tolletaten at ingen aktører vil være i stand til å oppfylle de nye kravene for transporter som inneholder en større mengde varelinjer. NHO LT arbeider med å få på plass avklaringer fra Tolletaten om hvordan næringslivet skal forholde seg for denne typen transporter.

Opplysninger om varer som transitteres skal leveres til Tolletaten gjennom NCTS-systemet som tidligere. Det nye er altså at det skal gis opplysninger om den enkelte vare, blant annet om varens 6-sifrede varenummer. 

For ensartet gods der forsendelsen har få varenumre, vil det være relativt enkelt å få på plass de nødvendige opplysningene i samarbeid med vareeier. Dette vil ikke være tilfellet for forsendelser som består av mange ulike typer varer med ulike varenumre. Tusenvis av varelinjer innebærer at bestilling av transportoppdrag må gjøres via strukturert datautveksling mellom vareeier og transportør. 

Transportører som fortsatt ønsker å transittere varer, må derfor tilrettelegge bestillingssystemene sine for å motta strukturerte data fra kundene. 

Transportørene er avhengige av å motta opplysninger på varelinjenivå fra vareeierne ved bestillingen av transportoppdraget. 

Vareeierne må for det første tilpasse sine varesystemer, slik at det kan legges inn opplysninger om varens 6-sifrede varenummer. For det andre må vareeierne tilpasse systemene for å overføre strukturerte data til transportørene ved bestilling av transportoppdrag. 

Vareeiere som leverer varer til Nord-Norge, bør så snart som mulig avklare endringsbehov med sine transportører. 

Tolletaten er godt kjent med at ingen aktører vil være i stand til å oppfylle de nye kravene for transporter som inneholder en større mengde varelinjer. Det opplyses derfor at næringslivet må gjøre sitt beste og levere "godt nok". Det er kommet mange spørsmål om hvilke krav myndighetene vil stille til informasjonsavgivelse etter 31. mars 2026. Helt sentralt for vår bransje blir derfor å avklare hva som ligger i "godt nok". Tolletaten kom 13. februar med følgende presisering: 

"“Godt nok” er vanskelig å svare ut helt presist, og vi har forståelse for at dette er krevende for næringslivet å håndtere. I denne sammenheng betyr “godt nok”, at dere må gjøre deres beste for å klassifisere og oppgi korrekt varenummer på så mye av lasten som mulig. 

Varenummer 54.02.53 gir ingen indikasjon på hvilken type vare som bringes med som last, og har derfor ingen verdi. Næringslivet bør søke etter å finne løsninger som gjør at varene som et minimum innenfor den kategorien som varene tilhører. 

Det vil kreve at vareeier setter av tid til å gruppere ulike varer som sendes, men det vil forhåpentligvis redusere vareomfanget fra mange tusen ulike varenummer til noen hundre. 

Dersom noen aktører har faste forsendelser med omtrentlig samme innhold, så vil det i en overgangsperiode være tilstrekkelig å klassifisere vareomfanget en gang og deretter gjenbruke opplysningene ved neste forsendelse." 

Tolletaten opplyser at de vil gjennomføre stikkprøvekontroller, men at de i første rekke vil ha fokus på veiledning – ikke sanksjoner. De opplyser også at "transporten blir ikke stoppet, men autorisert avsender må prøve å korrigere opplysningene etter veiledning fra Tolletaten". 

I forlengelsen av dette, har NHO LT og flere andre aktører stilt spørsmål om svenske og finske tollmyndigheter vil forholde seg på samme måte. Tolletaten svarer til dette: 

"Norske tollmyndigheter kan ikke bestemme hva og hvordan andre tollmyndigheter velger å kontrollere vareførselen som passerer deres grenser. Vi har imidlertid god dialog med svenske og finske tollmyndigheter, og vi vil holde dem oppdatert om hvordan norsk næringsliv jobber for å nå fristen 31.mars. Vi vil presentere statistikk og informere om hvordan vi jobber sammen med næringslivet for å nå fristen, og hvordan vi følger opp aktører som ikke leverer korrekt varenummer i tiden etter 31. mars" 

Signalene fra norske myndigheter er at det i utgangspunktet ikke er aktuelt med særnorske tilpasninger eller unntak fra pliktene. Eventuelle lettelser og unntak må ha rettslig grunnlag i konkrete bestemmelser i Transitteringskonvensjonen.   

Tolletaten opplyser at det gjelder et unntak for retur av "emballasje, tompaller, lastepaller og lignende utstyr som har vært brukt til beskyttelse av last". Dette innebærer at slike lastbærere og emballasje ikke skal oppgis i transitteringsdeklarasjonen. 

Unntaket følger ikke av Transitteringskonvensjonen, men Tolletaten opplyser at rekkevidden av unntaket tilsvarer det som følger av unntaket som gjelder ved innførsel til Norge, jf. vareførselsforskriften § 4-1-26. Svenske og finske tollmyndigheter bekrefter at det gjelder tilsvarende unntak i henhold til EUs tollregelverk og at unntaket anses å gjelde også for transittering gjennom EU. 

Unntak for postforsendelser: Tolletaten opplyser at de arbeider med unntak for denne typen forsendelser.  

Oppfyllelse av de nye kravene vil kreve omfattende tilpasninger i IT-systemer og rutiner hos både transportører og vareeiere. Dette vil medføre betydelige kostnader for norsk næringsliv og forbrukere. 

Konsekvensene av å innføre de nye opplysningskravene uten at næringslivet blir gitt tilstrekkelig tid til omstilling vil være betydelige. Tidsbruken og kostnaden ved å deklarere en svært omfattende opplysningsmengde for hver transport uten tilpassede systemer hos vareeierne og transportørene vil være svært høy. Denne kostnaden vil føre til at godset i stedet må fremføres på norsk side av grensen – hovedsakelig ved bruk av lastebil. Dette vil gi lengre ledetider, føre til større klimautslipp og føre til stor belastning på et allerede presset veinett i Nord-Norge. Å avskjære muligheten for transport av varer gjennom Sverige og Finland vil også påvirke sivil og militær forsyningssikkerhet i nord. 

Det er viktig å presisere at en del godssegmenter vil være svært krevende med tanke på å oppfylle opplysningskravene. Som eksempel nevnes varer som sendes mellom privatpersoner, der de færreste vil ha et forhold til at varene sendes via Sverige og at de derfor må klassifiseres med et varenummer. Avklaring av de særlig krevende godssegmentene vil ta noe tid, og det er i skrivende stund uklart hvilke løsninger som er mulige å gjennomføre i praksis. 

NHO Logistikk og Transport har sammen med Virke tett samarbeid med Tolletaten om innføringsløpet for de nye kravene. Målet med samarbeidet er å sikre en puljevis innføring av kravene for de ulike leverandørbransjene. Sjømatbransjen er allerede godt i gang med innføringen, mens dagligvarebransjen har startet planleggingen. 

Tilpassing av IT-systemer og rutiner innebærer en krevende omstilling. For norsk næringsliv er det avgjørende å sikre en forsvarlig innføring av de nye kravene med tilstrekkelig omstillingstid. NHO Logistikk og Transport har løpende dialog med myndighetene om dette. 

Slik vi ser det vil de nye opplysningskravene være mulig å håndtere for mye av varetransporten. Det er likevel på det rene at den del godssegmenter, blant annet sendinger til og fra privatpersoner (B2C og C2C), vil være svært krevende å håndtere i det nye regimet. NHO Logistikk og Transport  følger opp denne problematikken i dialogen med myndighetene. 

NHO Logistikk og Transport har gjennom høsten 2025 hatt et godt samarbeid med Tolletaten. For at norsk næringsliv skal lykkes med en svært krevende omstilling, mener vi imidlertid det er nødvendig at norske tollmyndigheter tar et større ansvar i innføringsløpet. De nye opplysningskravene har betydning for alle virksomheter som sender varer til og fra Nord-Norge, og det er ikke foretatt noen utredning av de økonomiske og administrative konsekvensene dette vil ha for norsk næringsliv, forsyningssikkerheten eller innbyggerne i Nord-Norge. Det er heller ikke utarbeidet noen strategi for hvordan innføringen skal foregå eller foretatt analyser av hvor lang tid omstillingen vil ta. 

NHO Logistikk og Transport har derfor tre krav til myndighetene: 

1. De økonomiske og administrative konsekvensene av de nye kravene må utredes 
2. Det må utarbeides en strategi for innføringsløpet i samarbeid med næringslivet 
3. Næringslivet må gis tilstrekkelig omstillingstid innenfor rammene av innføringsstrategien 

• Midlertidig løsning for norske varer i transitt gjennom Sverige/Finland - Tolletaten