Lasting og lossing - Rana Industriterminal

Mats Hanssen Yttervik ble i 2018 kåret til Årets unge talent i transport- og logistikkbransjen. Foto: Rana Industriterminal.

Rana Industriterminal er tilknyttet Mo Industripark, en av landets største industriparker. Det meste av godset som går inn og ut av industriparken går gjennom Rana Industriterminal og havnen der. Terminalen er både logistikkbedrift og industribedrift, og det jobbes døgnet rundt med å ta imot gods for terminalens kunder.

Det er viktig å legge til rette for at det finnes utdanninger innen logistikk og industri tilgjengelig for unge som skal velge seg et utdanningsløp. Det er viktig at vi får tak i kvalifiserte folk, men også at unge mennesker får en forståelse for at denne bransjen er spennende og har høyt trykk.

Alf Øverli, daglig leder, Rana industriterminal

Terminalen er landets største stykkgodsterminal, etter hvordan gods kategoriseres. Rundt to millioner tonn gods går inn og ut av terminalen i året. En stor del av dette er skrap fra hele Skandinavia som skal omgjøres til armeringsjern til bruk i nye bygg og lignende. På denne måten er Rana Industriterminal en del av Norges største gjenvinningsprosess.

Høy trafikk og forventer vekst  

Terminalen har fire kraner på terminalen, og fire kaiplasser for skip på rundt 100 meter. Dette er i dag ikke nok plass, for det er ofte fullt ved kai, og flere skip som ligger i fjorden og venter. Dette er en av Norges travleste sjøterminaler med rundt 700 anløp i året.

Det har vært stor vekst de siste årene, og det forventes å øke. Det er beregnet at godsvolumet fra 2015 til 2050 vil øke med 70% nasjonalt i følge Nasjonal transportplan 2018-2029.

Nå jobbes det med å få etablert en dypvannskai. Den ene grunnen er at kapasiteten er sprengt, en annen er at det trengs større dybde for at større skip skal kunne legge til kai. Mo Industripark samarbeider med Rana kommune for å etablere dypvannskaia, og det er søkt om forskuttering på 120 millioner for å mudre til ny dypvannskai.

-Dypvannskaia vil være av stor betydning for videre næringsutvikling og vil komme samfunnet til nytte i mange tiår fremover, sier Alf Øverli, daglig leder i Rana Industriterminal.

I følge Øverli er dypvannskaia sannsynligvis det enkelttiltaket som vil bidra i størst mulig grad for å få mer gods på kjøl i nasjonal sammenheng. Det er hundretusener av tonn som kunne gått med større skip om de hadde hatt mulighet for å legge til kai ved terminalen. Han håper beslutningstakere i regjeringen vil se argumentene og behovet.

Foto: Rana Industriterminal

Søker kompetanse og unge, motiverte folk

I 2018 ble Mats Hanssen Yttervik fra Rana Industriterminal kåret til årets unge talent under «Transport & Logistikk 2018». Her blir unge talenter i NHO Logistikk og Transport sine medlemsbedrifter trukket frem. Øverli er spesielt glad for at Yttervik fikk prisen fordi det bidrar til å sette fokus på den delen av logistikkbransjen de er i.

- Vi kan kalle vår del av bransjen for industrilogistikk. Vi er en logistikkbedrfit, men håndterer industriprodukter. Det er viktig å legge til rette for at det finnes utdanninger innen logistikk og industri tilgjengelig for unge som skal velge seg et utdanningsløp. Det er viktig at vi får tak i kvalifiserte folk, men også at unge mennesker får en forståelse for at denne bransjen er spennende og har høyt trykk, sier Øverli.

Forut for sin tid miljømessig

Når det gjelder miljø og klima, er Rana Industriterminal bevisste på sitt ansvar når det gjelder utslipp og lokalforurensing. Alle fire kraner på terminalen går på elektrisitet. De jobber kontinuerlig med å feie opp og spyle bort støv.

-De fleste dager kan man nok si at kaiflata er en av de reneste plassene i Mo i Rana, sier Øverli.

De har også fått støtte fra Enova til å bygge et landstrømanlegg på kaia. Dette landstrømanlegget er ment for å gi strøm til skip mens de ligger til kai, så de ikke skal måtte ha motoren i gang. Dessverre er de færreste skip tilpasset strømsystemet hittil, men på Rana Industriterminal er de sikre på at det blir behov for leveranse av landsstrøm i årene som kommer. Terminalen har gjort flere investeringer for å kunne være i forkant og bruke best mulig tilgjengelig teknologi for å redusere utslipp.

-Det at folk skal være trygge på at vi gjør alt vi kan for å være i forkant på miljøsiden ser vi på som en del av den samfunnskontrakten vi er en del av. Folk må ha tillit til at vi opptrer på en ansvarlig måte, sier Øverli.

Tekst: Linnea Thompson, Stakeholder

Meld meg på nyhetsbrev

Meld meg på nyhetsbrev

Avmeldingen er mottatt!

Din epost:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: